Raped (Norsk)

Kapittel 12: Fremdeles interessert i deg

Jeg vil ikke snakke med henne. Jeg vil ikke engang se henne. Det eneste jeg ser for meg er hun sammen med Alex i dusjen. Jeg har lyst til å slå de begge i fjeset. Hodet mitt koker over. Jeg holdt det sinte blikke mitt, eller bitch-blikket mitt, på henne hele veien mens jeg gikk forbi. Hun så ned i gulvet, som om hun var skuffet over seg selv. Jeg tok blikket fram igjen og gikk inn til klasserommet. Det var ikke en vanlig time i dag. Vi skulle bare si hade og takk for dette året.

Brooke og Chloé kom inn rett etter meg. I klassen var alle pultene satt sammen og formet som en hestesko. Jeg satt meg nederst i kroken. Brooke kom rett ved siden av meg og Chloé ved siden av henne.

"Gabbie? Kan vi snakke sammen?"

"Ikke kall meg det! Og nei."

"Plis! Jeg er så lei for det!"

"Hva er du lei deg for? Hæ? For at du hadde sex med han i dusjen eller for at dere ble oppdaget?!" Jeg så fram på tavlen. Læreren hadde skrevet god sommer over hele greien. Snakker om læreren, hun kom akkurat inn og satt seg ned med pulten sin.

"God morgen alle sammen. I dag skal vi ikke gjøre stort mye og dere er ferdig rundt elleve tiden."

Hun begynte å rope opp et navn etter et annet for å se hvem som er til stede. Hun stoppet opp og så rundt i klasserommet som om hun lette etter noen.

"Hvor er Alex?"

"Han er på sykehuset." Svarte jeg.

"Uff da, får håpe det ikke er alvorlig."

Hun fortsatte og rope opp navn. Jeg så bort på Brooke og Chloé. Det ser ut som om de ble redde av en grunn. De tror sikkert det er min feil at han er der, men det var bare fordi han skulle være så vanskelig og ikke gå inn i sin egen leilighet, og sove i en varm seng gjennom natten. Idiotisk og ligge der ute spør du meg. Det er ikke søtt en gang. Det er bare dumt. Denne dagen var kjip. Ingen å være med lenger. Jeg trodde jeg hadde de jeg trengte for å få en fantstisk sommer og skoleår. Jeg stolte på de begge. Jeg vet jeg knapt kjente de, men det handler ikke alltid om hvor lenge man har kjent hverandre. Det handler å behandle hverandre riktig. Noe som de begge feilet på.

Skoledagen var ikke lang, som læreren sa. Vi var ferdig litt før elleve. Jeg gikk rett hjem. Nå var det så tomt her. Ingen dukke eller gutt. Ingen venninner eller familie. Jeg er helt alene. Det er trist å bare se på den tomme leiligheten. Jeg fikk en melding av Alex. Han skrev at sykehuset måtte ha noen til å hente han og kjøre han hjem. Jeg kan helt ærlig si at jeg ga faen i det. Han får finne seg en annen. Jeg skrev tilbake at han kunne spørre Brooke også slo jeg av telefonen.

Jeg tok på musikk og danset litt rundt i leiligheten for meg selv. Det ble veldig fort kjedelig, så jeg bestemte meg får å lage noen hjemmelagde kjeks. Mens jeg holdt på, hørte jeg en dør som ble åpnet og lukket fra naboen sin leilighet. Sikkert Alex som kom hjem. Jeg gikk bort til terrasse døren og låste døren. Selvfølgelig var han allerede på vei over til min terrasse. Han banket på døren og stoppet ikke. Jeg åpnet døren forsiktig men han dyttet seg selv inn gjennom den.

"Hva er det du vil?" Jeg var ganske oppgitt i stemmen og orket ikke mer.

"Jeg vil si unnskyld."

"For hva?"

"For at jeg såret deg. Jeg ble bare sint og..." Jeg avbrøt han.

"Sint for hva?"

"Jeg skjønner at første gangen er vanskelig okey, men du ledet meg inn til det også dyttet du meg vekk."

"Første gangen? Du vet ikke hva du snakker om! Jeg er ikke noe jomfru og om jeg var det, så er jeg glad jeg dyttet deg vekk, jævla mannehore!"

"Slutt å kalle meg det!"

"Hvorfor? Det er jo sant!"

Jeg var rasende enda. Jeg er så lei krangling men ting må bli sagt. Han vet ingenting og det irriterer meg. Det er ikke noe jeg kommer til å snakke med han om heller. Han kan bare pelle seg ut. Jeg er lei han og alle.

"Du vet, du er jævla stor i kjeften når du er sånn. Pass den jævla munnen din!"

"Bare kom deg til helvete ut! Jeg har ingen interesse for deg lengre." Han så veldig såret ut når jeg sa det.

"Vel, jeg er fremdeles interessert i deg."

Han gikk bakover og ut på terrassen. Han lukket faktisk døren etter seg og hoppet over igjen. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro eller tenke eller si. Alt var bare helt stille. Ikke et ord. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

***

Resten av kvelden gikk ganske greit. Det var helt stille inne hos Alex og inne hos meg. Men det var så tomt. Jeg fikk god tid til å tenke på alt. Sommeren har nettopp begynt og det er ikke noe som kan antyde til sommerfølelse enda. Jeg vet ikke hva som skjer med Alex. Han har gitt opp på et vis. Det er nesten litt trist. Jeg gikk bort til veggen som var mellom min og Alex sin leilighet, og banket på tre ganger. Det tok ikke lang tid før jeg fikk tre bank tilbake. Jeg snudde meg rundt og lå ryggen inntil veggen mens jeg skled forsiktig ned.

Jeg skrudde på telefonen som lå i lommen min, og den begynte med en gang å lage meldings lyder. Det var fra Alex. Jeg hadde ikke lyst å lese de, men jeg kunne ikke akkurat si at jeg ikke var interessert i hva som kunne stå der heller. Men jeg hadde mine anelser. Jeg gikk innpå meldinger.

Kan jeg komme over? Sto det svart på hvit. Hadde ikke sett den komme. Jeg banket tre ganger i veggen som et ja, og han skjønte det. Det tok ikke mer en to sekunder før han var over på min terrasse og kom inn gjennom døren.

"Du vet jeg er lei for det. Du er sikkert lei av å høre det, men jeg skulle aldri gjort det. Bare vær så snill å ikke hate meg."

"Alex du såret meg, og det mener jeg. Men jeg hater deg ikke. Hate er et stort ord å bruke og jeg bruker det ikke på folk."

Jeg kom nærmere han og så han dypt inni øynene. Han var sår, inn og ut. Han hadde på seg en lyse grå hettegenser. Jeg så ned på hendene hans og så at det var litt rødt på ermet til genseren. Jeg tok tak i hånden hans og brettet opp ermet. Han hadde kuttet seg og det blødde godt. Det var en bandasje rundt hånden men det blødde godt gjennom. Hadde han brukt en sag til det eller? Det så ut som helle hånden skulle falle av.

"Hva er dette? Hvorfor skader du deg selv slik som dette?"

"For da slipper jeg å tenke på hvordan jeg dret meg ut og knuste deg. Du behandler meg annerledes og behandler meg som en på min egen alder, også ødelagte jeg det."

Jeg brettet ermet ned igjen og strøk han med den ene hånden på kinnet hans. Han lukket øynene og tok tak i hånden min, som om han ville ha den der. Jeg gikk nærmere og tok begge hendene bak nakken hans. Jeg kunne ikke noe for det, men jeg kunne ikke være sint på han lengre. Jeg følte fremdeles noe for han og visste at det fremdeles er noe godt i han. Hvorfor ikke bare gi han en sjanse til?

Jeg lente meg inntil og så litt inn i øynene hans og litt på leppene, så han skulle ta hintet. Han lente seg lengre ned med hodet og traff leppene mine med sine. Han tok hendene sine ned på rumpen og løftet meg opp. Vi var heldig viss i stuen nå, så det ble ikke noe leding til sengen for å finne på noe. Vi bare sto der og kysset. Det føltes godt og jeg følte meg mer i livet. Han er bare en vanlig gutt som gjør noen feil inni mellom, men det gjør jo alle. Mens vi sto der hørte jeg ytterdøren min åpne seg.

"Gabbie? Hva skjer her?"