Raped (Norsk)

Kapittel 8: Endelig helg

"Hvem skal vi bo hos?" Alex så spørrende på meg. Jeg vil ikke bo inni hans høl, så det måtte vel bli hos meg.

"Vi kan bo hos meg."

"Sikkert en god ide."

Det var Alex som holdt på dukken. Han sto og vugget på babyen mens jeg låste opp døren. Han var virkelig inni farsrollen. Jeg ble egentlig ganske glad for å se han slik som dette. Ansvarlig. Han kom gående etter meg inn i leiligheten og satt seg ned i sofaen. Blikket hans hadde ikke gått fra den dukken. Håper ikke han tar det for seriøst.

Det gikk ikke lenge før baby-dukken begynte å grine. Han var sikkert sulten. Jeg fikk Alex til å mate han. Mens han styrte med det, gikk jeg inn på rommet for å komme meg i mer komfortable klær. Joggebukse. Aah. Den er best. Jeg gikk ut igjen og bort til Alex.

"Skal ikke du egentlig amme han?"

"Haha! In your dreams. Ikke snakk om at jeg visser puppene mine foran deg."

"Hva er gale med det da? Vi har jo et barn sammen. Ganske sikker på at jeg da har sett de før."

"Ikke lev deg for mye inn i rollen."

Jeg så på han med ene øyenbrynet opp og ristet på hodet. Jeg begynte å tenke på hvordan det ville bli den dagen jeg selv ville få min egen unge. Også slo det meg, vi har jo ikke navn!

"Hva skal han hete da? Vi har ikke navn."

"Haha. Ops. Har du et navn?"

"Jeg vet ikke. Jeg tenker."

"Jeg har et navn."

"Hva da?"

"Daniel."

Det var faktisk ikke så ille som jeg trodde det skulle bli. Jeg smilte og nikket med hodet. Jeg satt meg ned på stolen ved siden av han og så på baby-dukken. Den var faktisk litt søt. Jeg strøk den over hodet. Blikket mitt gikk fra babyen og rett inn i blikket til Alex. Hadde han sett på meg hele tiden mens jeg strøk babyen på hodet? Det ble stille. Babyen hadde sovnet.

Jeg kjente selv at jeg begynte å bli sulten og bestemte meg for å lage litt french toast. Favoritten min. Det tok ikke lang tid før Alex kom bort for å stjele et par av dem. Han stilte seg rett bak meg og tok hendene rundt hoftene mine.

"Hva er det du holder på med?"

"Nei, siden ungen har lagt seg, tenkte jeg vi har et par timer å slå til."

"Du har virkelig levd deg inn i dette."

Jeg dyttet vekk hendene hans og fortsatte med å lage mat. Jeg følte meg ikke komfortabel nok til å ha en gutt på meg sånn som det. Han skulle bare vist hva som skjedde med meg. Det er rart at jeg greier å ha han inni leiligheten slik som dette, men det gikk faktisk ganske greit.

Etter jeg hadde spist og gjort meg klar til seng selv, gikk jeg inn på rommet for å legge meg. Det skulle bli godt med litt søvn nå, for en gangs skyld. Når jeg kom inn på rommet lå Alex allerede i sengen min. Han sov heldigvis på venstre side, men jeg vet ikke hvor komfortabel jeg var med dette. Han hadde allerede sovnet så jeg kunne ikke vekke han. Jeg ville ikke akkurat hive han ut av sengen heller. Det ville ikke være snilt. Han ville ikke skjønt det heller.

Jeg lå meg ved siden av han. Jeg satt å så på han en stund før jeg selv sovnet. Det var rart at jeg greide å sove nå. Men på en måte følte jeg meg beskyttet av han. Han er så snill å søt her. Selv om han løy til Brooke på skolen så greide jeg fint å tilgi han for det. Han gjømte seg og jeg sa noen jeg ikke burde ha sagt. Det var jo ikke greit for han.

Babyen var helt stille og det samme har Alex. Trodde aldri jeg skulle nyte noe så mye som dette. Men selvfølgelig varte det ikke lenge. Klokken var rundt tre også begynte dukken og grine.

"La meg sove plis. Jeg er trøtt." Jeg satt og vugget på babyen i sofaen, men den ville ikke slutte å grine. Hva var det som var gale da? Jeg tenkte kanskje han var sulten og ga han mat, men fremdeles så er han misfornøyd. Jeg skiftet bleie men det var ikke det heller. Så nå måtte jeg bare sitte der og vente til han sovnet. Var sikkert derfor han gren. Trøtt og sliten han og.

Klokken var rundt fire nå og han hadde roet seg igjen. Endelig. Nå kan jeg få sove igjen. Jeg tok han ned i krybben, og lå meg i sengen igjen. Alex sov fremdeles. Heldig. Jeg snudde meg andre veien så jeg ville se ut vinduet. Etter en liten stund kjente jeg den ene hånden hans la seg over meg. Det plaget meg ikke nå som han sov. Jeg lot den ligge der og sovnet selv igjen.

***

"Tar du han? Alex? Det er din tur."

Jeg snudde meg rundt for å se om han våknet men sengen var tom. Jeg gikk opp av sengen og så nedi krybben. Dukken var ikke der, men det var ikke der lyden kom fra heller. Døren var åpnet på gløtt. Jeg så gjennom gløtten og så Alex som matet dukken. Det var et syn som gjorde meg glad. Jeg nøt det mens jeg kunne. Han ville virkelig bli en god far en dag. Jeg så bort på klokken. Den var bare syv. Siden han hadde tatt ungen gikk jeg igjen tilbake til sengen. Nå når jeg først fikk sove så skulle jeg gjøre det så lenge jeg kunne.

Alex passer på nå.