Raped (Norsk)

Kapittel 35: Jeg sa nei

Jeg var nå forvirret, men alt var så klart. Alex er ikke den jeg vil ha resten av livet mitt med. For meg er han ikke mer enn en venn nå. Jeg løp inn i den tomme heisen og trykket på knappen med et tre tall på. Det var ingen som kom inn på veien opp heller. Jeg gikk rett inn på rommet og så Alex ute på terrassen.

"Hei. Jeg tror jeg legger meg," sa jeg og tok på meg nattøyet.

"Hadde du en fin dans?" Alex snudde seg ikke. Bare så ut på utsikten. Jeg gikk ut til han og så at han kunne se rett ned på danse gulvet. Beina mine gikk sakte men sikkert inn igjen.

"Hva faen feiler deg! Du knullet han sikkert med vilje og du. Han voldtok deg ikke! Kom deg til helvette ut!" Han knuste glasset han hadde holdt på, inn i veggen, og kom inn til meg.

"Vi må snakke om dette.  Jeg..." Han dyttet til meg. Kroppen ble slengt inn i bordet.

"Snakke om hva? At du knuller broren min bak ryggen min!"

"Jeg har aldri gjort det med vilje bak ryggen din og jeg ville heller aldri gjort det med vilje!"

"Jeg skal fortelle deg noe! Og ved det at jeg har drukket, så vil du fint skjønne at dette er sant. Du fortalte meg om den natten du hadde for to år siden, du vet når du ble voldtatt og det. Hah, karma. Skjønner det nå. Det var meg, okey!"

Jeg nikket på hodet. Jeg kunne ikke tro på det. Det var en løgn. "Du lyger!"

"Jeg voldtok deg! Jeg tok jomfrudommen din! Det var meg! Jeg tok deg da du skulle ta snarveien gjennom det lille smuget." Han smilte. "Så kom deg til helvette ut!" Han dyttet meg ut på gangen og kastet tingene mine etter.

Døren ble smelt igjen og tårene rant, men det kom ikke en lyd ut av meg. Jeg var i sjokk. Det var ikke mulig. Hvordan kunne han? Jeg ville skrike og knuse hele hotellet, men samtidig var hjertet mitt knust i så mange biter. Det var som om han hadde dratt det ut og trampet på det til det knuste i tusen biter, og kastet det på feile plasser. Will kom gående forsiktig ut av rommet sitt. Han tok med tingene mine inn på rommet også hentet han meg. Jeg greide ikke gå.

"Han sa... Han sa han var den som voldtok meg. For to år siden. Det var han." Jeg gråt mer og mer for hvert ord som kom ut av meg.

"Shhh. Dette skal gå bra." Han strøk meg nedover kinnet.

Jeg reiset meg opp i frustrasjon og trampet inn på rommet til Will. Humørsvingninger på det fulleste. Det var noe jeg aldri hadde opplevd. Will hadde store øyne. Han hadde vel aldri sett meg slik før. Det var rart. Så gikk jeg fra sint og frustrert til sulten. Jeg hadde jo nettopp spist. Nå var jeg langt ifra komfortabel med meg selv. Hva var dette for noe? Hvordan kan jeg være slik som dette, akkurat nå? Will sto fremdeles med store øyne og så på meg. Jeg spiste på snacksen som var inne på hotellrommet. Det var alt fra saltchips til nøtter. Smaken av det var deilig.

"Går det bra med deg, Gabbie?" Will rynket på øyenbrynene.

"Mhm," mumlet jeg mens jeg hev innpå en pose med nøtter.

Han nikket og gikk inn på badet. Jeg satt nede på gulvet, og ble nettopp ferdig med posen som hadde chilli nøtter i seg. Munnen brant, men på en god måte. Vannet som jeg nå drakk, tok det meste vekk. Jeg krøp bort til bagen min med tingene i og fant tannkosten min frem. Jeg slapp i hvertfall å bytte til nattøy, siden det allerede er gjort.

Will kom ut av badet i boxeren. Han hadde en stram rumpe. Ryggen var muskuløs og stor. Slik som jeg liker det. Leggene var godt trent de og. Jeg lå merke til at jeg bare sto å glodde. Han snudde seg heldigvis etter jeg så vekk. Jeg tok med tannkosten min på badet og låste døren. Pulsen sank ned igjen. Hadde jeg virkelig kommet så fort over Alex? Jeg var vel ikke så forelsket i han lengre som jeg trodde, men han hadde virkelig såret meg. Ikke det at jeg var så god heller, men bedre en han. Diskusjonen min inni hodet med meg selv, fortsatte sikkert i en halvtime før jeg datt ut av det. Jeg pusset tenne og gikk ut av badet. Will lå på sengen og så på tv. Det gikk en dårlig skrekk film på. Jeg lo litt inni meg og hoppet bort på senge kanten.

"Du vet han er den som har tapt, sant?"

Jeg så ikke bak på han. Blikket bare satt fast mot tv-en. Han satt seg fram til meg. Jeg så ned på den ene foten hans som slappet av på kanten, og den andre som var på gulvet som støtte. Blikket gikk noen ganger på hva som var i mellom der, også gikk det ned på gulvet. Jeg ville egentlig ikke snakke om det, men visste at jeg måtte før eller siden uansett.

"Jeg bryr meg ikke. Han er en dust. Han er faktisk verre en deg. Jeg visste i hvertfall at det var deg."

"Takk, tror jeg. Og unnskyld for det. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne ta det tilbake." Han smilte litt forsiktig til meg. Samme gjorde jeg til han. Han var faktisk ikke så verst.

"Kan jeg spørre deg om noe?" Jeg så på Will og ventet på et svar. Han nikket bare.

"Du var i fengsel for drap, sant?" Han nikket igjen. "Hvorfor kom du ut så tidlig?"

"Derfor liker jeg deg. Du stiller alltid de riktige spørsmålene. Jeg var beskyldt for et drap jeg ikke hadde gjort, og advokaten min greide endelig og bevise det for de. Så de slapp meg ut."

"Men hvorfor sier du til folk at du var i fengsel for det?"

"Det er jo ikke akkurat løyn. Jeg bare liker å skremme folk litt." Vi så hverandre dypt i øyene.