Raped (Norsk)

Kapittel 5: Kveld

Jeg hadde endelig fått kommet meg inn i favoritt joggebuksen min og roet meg ned etter dagen. Stjernene var klare på himmelen. Jeg åpnet skyvedøren til terrassen for å slippe inn litt luft. Noe som er veldig uvanlig. Når var sist jeg gjorde det? Jeg gikk ut for å se på stjernene. Det er en veldig fin kveld, med tanke på alt som har skjedd de siste årene. Jeg føler meg fredfull. Avslappet. For første gang på lenge, og det var deilig. Det gikk ikke lenge før stillheten ble avbrutt av en stemme.

"Det er en fin kveld. Stille og rolig. Så lite som skjer."

Jeg så bort til min høyre side og der stod Alex. På sin egen terrasse. Han sto selv i joggebukse. Han så opp på himmelen mens han lente seg på rekkverket. Han var så rolig nå. Ikke noen dustete kommentarer. Begge bare kjente på den gode sommer luften og nøt kvelden.

"Du vet, det er ikke så ille å ha deg som nabo. Jeg hadde forventet kjefting av deg bare i det du så meg her ute." Han så på meg.

"Ikke ligg det fra deg enda. Jeg har bare en god kveld. Men så lenge du oppfører deg som dette, ligger du godt an."

"Heh, får jeg komme over?"

"Så lenge du ikke prøve å ta meg inn på soverommet." Han lo godt og begynte å klatre. "Hva er det du holder på med? Er du helt gal? Det er minst en meter ifra."

Han hørte ikke etter på hva jeg sa eller hva konsekvensene kunne bli om det gikk gale og bare hoppet over. Han ga et, jeg vet hva jeg gjør, smil og gikk inn. Han tok seg en kort titt rundt hele leiligheten og endte opp inne på rommet. Som om det kom som en overraskelse. Han kom ut igjen.

"Det er ikke så verst her."

"Sikkert fordi du kan se hele leiligheten her."

"Hei. Ikke noe mobbing. Husk at du er lav i høyden."

"Det der er mobbing. Husk at du er lav i IQen."

"Ouch. Hva har jeg gjort deg?"

Jeg begynte og smile og det samme gjord han. Det er nå det gode kommer frem. Han har ingen å skjule seg for her. Han kan være seg selv 100%. Han gikk bort å så på tv-en og videre til kjøleskapet på kjøkkenet.

"Du har ikke så mye mat inni her."

"Det er fordi jeg ikke har tenkt til å mate deg." Han så opp fra kjøleskapet og bort til meg med et seriøst blikk. Jeg kan tydeligvis ikke tulle når det gjelder mat. Men så tuller jeg ikke heller. Han har sine egne penger å kjøpe mat med. Bruk de vel! Det der er min mat.

Han satt seg til slutt ned i sofaen. Det var en tre seter så jeg satt meg på andre siden med begge beina oppi sofaen, foran meg. Han hadde den typiske gutte stillingen. Ene foten oppå den andre med kneet og tærne på samme høyde.

"Vi skal ikke se en film da?"

"Jaha, kan vi godt så lenge det blir skrekk."

"Deal!"

Vi fant en skrekk film på den berømte Netflix og lagde litt popcorn. Det er heldigvis ikke så usunt som alle skal ha det til å være. Sunnere en de fleste grønnsaker faktisk. Han levde seg inn i filmen. Jeg kan ikke noe får det, men jeg greier aldri leve meg inn i de, viss ikke de er ordentlig gode da. Og da mener jeg ordentlig gode! Alle er nesten så forutsigbar at jeg føler meg som en spådame gjennom hele filmen.

Filmen varte ikke mer enn en og en halv time, og jeg sende han tilbake rett etter. Ikke snakk om noe overnatting. Han gikk ut på terrassen og hoppet over igjen. Jeg lukket døren forsiktig og gikk rett i seng etter å ha gledd av meg til jeg sto å bare truse. Det er så digg å ligge sånn. Føler med fri.

***

Jeg ble vekket av noen lyder utenfor rommet. Hadde jeg glemt å låse skyvedøren. Nei nei nei. Ikke si at det har kommet en fremmed inn. Jeg tok på meg den første t-skjorten jeg fant. Det var den gamle Pink Floyd t-skjorten jeg hadde fått av pappa da jeg var 11 år. Jeg elsket den da og jeg elsker den nå. Jeg fant fram balltreet jeg har gjømt under sengen til tilfeller som dette.

Før jeg åpnet døren øvde jeg meg et bar ganger på slag også åpnet jeg døren forsiktig på gløtt. Jeg så på klokken som han på veggen. Den var fem over seks. Jeg tok et siste dypt pust før jeg sparket døren opp.

Hva er det jeg ser? Alex!

"Frokost?"