Raped (Norsk)

Kapittel 18: Broken heart

Brooke pustet dypt inn og ut. Hun så på oss begge med et alvorlig blikk, men tårene rant fremdeles. Vi kom nærmere henne og jeg satt meg ned på huk foran henne. Jeg tok hånden hennes og brukte den andre til å stryke henne litt på låret.

"Brooke?" Jeg så på henne med et trist, uforståelig blikk.

"Jeg... Det er vanskelig å..." Hun begynte å grine igjen og sklei ned på gulvet, så hun satt ved siden av meg. Jeg satt meg helt ned og ga henne en klem. Hun trengte en skulder å gråte på og det skulle hun få. Hun trakk seg forsiktig ut av klemmen og så meg inn i øynene.

"Jeg er gravid."

Jeg satt i sjokk. Hun var hva? Gravid! Jeg så opp på Alex, også slo tanken meg. Jeg trakk meg unna Brooke og flyttet blikket fra henne og opp til Alex og ned igjen på henne. De hadde jo hatt sex for sånn to uker siden. Hvordan kunne dette skje? Alex sto helt i ro. Blikke hadde landet med vinduet. Han var i sjokk selv.

"Gabbie, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Foreldrene mine kommer til å kaste meg ut av huset om de finne ut av dette, men jeg vil ikke drepe barnet heller."

Jeg greide ikke svare. Jeg ville jo ikke at hun skulle ha et barn med min kjæreste. Det var noe jeg skulle ha med han. Ikke hun! Jeg reiste meg opp og bare gikk ut derfra.

Hvorfor tar det aldri slutt? Hæ? Hater du meg så mye at du ikke kan la meg ha en god uke. Knapt en god dag! Hva er det JEG har gjort som er så fælt? Skal ikke Gud være en snill person eller hva faen du er?!

Jeg kunne ikke takle mer. Det var nok! Jeg kjørte hjem og løp inn i leiligheten. Hele stedet var fult av Alex sine ting. Jeg kjente at hode begynte å verke, å tok meg noen hodepinetabletter. Alt var ødelagt nå. Igjen! Jeg hørte at Brooke og Alex kom inn i leiligheten rett etter jeg svelget tabletten.

"Gabbie?" Brooke og Alex sa det samtidig og så på hverandre et lite sekund, mens de smilte til hverandre. Fint, bare flørt foran meg. Jeg så oppgitt på de begge og rulte med øynene.

"Hør på meg. Det er ingen garanti som sier at det er Alex sitt barn, jeg kan ikke akkurat si at han var den eneste jeg hadde sex med den dagen."

"Hah, jeg skal love deg Brooke, om jeg kjenner Gud riktig så er det definitivt Alex sin unge. I am out of here." Jeg begynte å pakke en bag med klær.

"Gabrielle? Ikke dra. Plis."

Han lå hånden oppå min mens jeg prøvde å pakke. Jeg stoppet opp og kjente tårene begynte å komme. Denne gangen greide jeg ikke holde gråten inne. Alt slo til nå. Jeg skrek ut smerten jeg følte i hjertet mitt. Det føltes ut som om kroppen skulle knekke sammen. Jeg datt ned på gulvet. Brooke og Alex satt seg ned ved siden av meg og holdt rundt meg. Vi gikk alle inn i sengen og bare lå der.

Etter noen timer hadde Alex og Brooke sovnet. Jeg kunne fremdeles kjenne tårene renne. Jeg lå i midten og klatret over Brooke for å komme meg ut av sengen. Jeg gikk ut av rommet og tok bagen min med klær med meg. Nøklene til bilen lå på kjøkken benken. Jeg fant fram penn og ark. Etter jeg var ferdig å skrive, tok jeg nøklene og noen sko og gikk ut av leiligheten på sokkeleisen. Det var heldigvis ikke vått ute. Jeg løp ned og inn i bilen, slengte bagen bak i baksetet og startet bilen.

Jeg visste allerede hvor jeg skulle og at det var et godt stykke igjen. Magen min begynte å lage rare lyder. Jeg var sulten, og det er en god ting at Mikkey D er sent åpen. Jeg kjørte inn på drive away og bestilte maten. Det tok ikke lang tid nå. Det var ikke så mange der fra før av.

Maten smakte godt og jeg ble stapp mett. Jeg kjørte ut på veien igjen. Det er bilturer som dette, som roer meg ned. Det er så avslappende. Jeg tok på radioen og Brothers In Arms kom på. Så rolig og deilig sang. Jeg følte meg bedre etterhvert. Musikk hadde en god effekt på meg. Det er ingenting som kan roe meg mer ned en en biltur med god musikk, midt på natten. Alt blir så mye mer klarere. Byer lyser opp. Alt ser så mye større ut, og roligere. Det er en herlig følelse. Jeg får gåsehud på hele kroppen, men på en god måte.

Etter noen timer med kjøring, var jeg endelig kommet fram. Solen var på vei opp og jeg kunne se alt klart. Det luktet våt sommer når jeg åpnet vinduet til bilen. Hadde tydeligvis regnet her i natt. Jeg kjørte frem til porten som var foran det store huset jeg skulle inn i. Jeg trykket på knappen på telefon maskinen og en vakt svarte.

"Hvem er det?"

"Gabrielle."

Porten ble åpnet og jeg kjørte inn og forbi vakt huset på veien. Vakten smilte til meg og vinket. Eiendommen er svær, og det er faktisk et godt stykke fra porten til inngangen på huset. Jeg var nå rett utenfor døren og gikk ut av bilen. Jeg gikk bak til baksetet og tok tak i bagen min. Det var en rar følelse i kroppen min. Jeg hadde ikke vært her på en stund nå. Det føltes ut som en evighet faktisk. Jeg gikk inn i huset og satt ned bagen min på gulvet.

"HALLO!" Skrek jeg ut.

"Gabrielle? Kjære, hva gjør du her?"

"Hei mamma. Jeg må snakke med deg og pappa. Det er viktig."