Raped (Norsk)

Kapittel 34: Du fortjener en bedre type

"Hva holder du på med?" Jeg dyttet meg selv vekk.

"Jeg måtte bare!"

"Åja! Men da så. Er du helt ute! Jeg er sammen med BROREN DIN!" Jeg begynte å gå tilbake til huset.

"Jeg... Ikke... Okay, hør her." Han stilte seg foran meg og stoppet meg. "Ikke fortell meg at du ikke føler det samme. Jeg mener du ville at jeg skulle sove i sengen med deg."

"Når?!"

"Når du ikke ville være alene!"

"Vel, det er noe annet." Han lo av meg mens jeg dyttet meg forbi han.

"Hei! Greit, okay! Men jeg kan ikke bare late som at denne følelsen ikke er ekte." Han stoppet meg igjen.

"Ååårh. Gi deg. Jeg kan ikke være med deg. Jeg liker din bror!"  Jeg dyttet meg forbi igjen.

"Liker?" Han stoppet meg. "Hva skjedde med elsker?" Jeg så på han en stund men fortsatte å gå.

Han stoppet meg ikke flere ganger. Han hadde vel fått svaret sitt. Jeg var usikker. Det var bare ikke det samme lenger. Kjemien mellom meg og Alex falt liksom lengre vekk. Will sto igjen med et glis på fjeset. Dust. Jeg kjente at kvalmen kom tilbake. Jeg løp opp på doen i andre etasje og der kom det ut. Denne gangen var det ikke så voldsomt. Da jeg kom ned igjen, var Alex ferdig med å rydde.

"Går det bra med deg?" Han ga meg en klem og et kyss i pannen. Jeg nikket ja.

Will kom inn en liten stund etter. Han så fornøyd ut, men prøvde å gjemme det. Dust, igjen. Han var bare teit. Og en dust. Jeg kan ikke tenke på han annerledes nå, for om jeg gjør det, så... Jeg vet ikke! Jeg kan ikke!

Alex så på meg at jeg tenkte mye. Jeg kom akkurat på at Will hadde kysset meg også. Sikkert derfor jeg spydde. Gris. Dust. Årrh. Jeg er så irritert. De begynte å snakke med hverandre om hva som hadde skjedd og hva de skulle gjøre. Det ble fort bestemt at vi alle skulle dra hjem igjen. Bagene var ikke pakket ut av en gang. Vi hentet de ned til gangen og gjorde oss klare. Faren kom ned etter en stund. Han så alle bagene og gikk rett bort til Will.

"Ikke tenk på å komme tilbake. Deres mor har det bedre uten dere. Og ALDRI, og da mener jeg aldri, gå imot meg igjen." Han slo til Will, med knyttneven, i ansiktet hans.

Alex løp bort mot faren og slo han tilbake. Faren prøvde å slo han også men Alex var rask nok til å dytte han inn i veggen. Jeg skvatt litt, og hjalp Will opp. Vi tok bagene våres og gikk fort ut. Det var nok. Jeg satt meg i baksetet med Will, og Alex kom løpende inn i forsetet. Han startet bilen og kjørte som et svin ut. Faren kom løpende med en hagle i hånden langt bak. Hadde han virkelig planer om å bruke den ? På sine egne sønner? Eller på meg?

****

Vi kjørte lenge. Hele natten. Vi byttet alle på det, men vi ville bare vekk. Will var den som kjørte nå. Han kjørte inn til et hotell. Det var stort og vakkert. Så masse lys og varme farger.

"Hva sier dere? Skal ikke ta oss et par dager her? Bare slappe av?" Vi hadde penger.

Alle ble enige. De hadde ledige rom også. Will tok et for seg og Alex og jeg tok et. Vi løp fort opp og sov gjennom hele dagen omtrent. Jeg våknet opp i seks tiden på kvelden. Magen rumlet av sult. Jeg vekket Alex og vi gjorde oss klar for en date. Jeg tok på meg en hvit kjole som jeg hadde fått av mamma en god stund tilbake. En av favoritt kjolene mine. Håret hadde jeg bare rett ned. Sminken var naturlig. Jeg kunne ikke huske siste jeg faktisk pyntet meg opp. Utrolig nok ble jeg ferdig før Alex, og gikk ut i gangen for å vente. Will kom ut av rommet sitt rett ved siden av våres. Han stoppet opp foran meg og så på kjolen.

"Du ser nydelig ut." Han smilte.

"Takk." Jeg smilte tilbake. "Vi skal på date."

"Jaha." Smilet hans forsvant. "Jeg skulle så ønske at det var meg."

Jeg kunne kjenne at jeg rødmet. Blikket mitt gikk ned i det røde gulvet. Fingrene hans dyttet hodet mitt opp. Nå var han veldig tett. Jeg burde stoppe han, men jeg.. Jeg vet ikke lenger. Han gjorde ikke noe.

"Nå vet jeg hvor jeg har deg." Han trakk seg unna, og i det samme kom Alex ut med et smil.

"Jeg er klar. Du ser nydelig ut." Han kysset meg på kinnet og vinket hade til
Will, mens han dro meg med. Jeg så en siste gang tilbake på Will.

Nå vet han hvor han har meg? Hva faen skal det bety.

Det var det eneste jeg kunne tenke på gjennom kvelden. Alex bablet i vei om sport og biler og andre folk på hotellrestauranten, og gjennom alt det, var Will alt jeg tenkte på. Det var en stor, åpen plass i midten av alle bordene der folk kunne danse. Det fikk meg til å tenke på den gangen meg og Alex danset. Da jeg var så forelsket.

"Vi skal ikke danse da?" Jeg smilte spent til han.

"Neeeh. Gidder ikke det. Hører du etter, zucca er helt syk på isen, se her..." Han fortsatte å snakke om sporten, selvfølgelig, og prøvde å vise meg noe på telefonen sin. "Jeg er egentlig ganske trøtt." Han vinket med hendene."Sjekken takk!" Han fikk en servitør bort og betalte for maten. Ikke sa han et ord direkte til meg heller.

"Bare gå opp du." Jeg så ikke på han, jeg bare satt i stolen.

"Hæ? Skal du liksom bare sitte her alene da?" Jeg nikket. "Javel." Han gikk videre ut og opp til rommet.

Kiss me fra Ed Sheeran kom på. Folk gikk ut på danse gulvet og i det hele satt jeg der alene på et bord.

"Går det bra?" En dyp stemme ga meg frysninger i kroppen. Will sin stemme.

"Jada." Jeg reiste meg opp og lot som om jeg var på vei til å gå.

Han tok tak i hånden min og dro meg med på danse gulvet. Han tok hendene på hoftene mine og jeg tok mine på skuldrene hans. Vi sa ikke et ord. Smilet hans varmet meg opp. Jeg så han inn i øynene hele veien. Han bøyde hode forsiktig ned og kysset meg. Jeg lot han også. Det var ikke et lite enkelt ett heller. Sommerfuglene i magen var tilbake.

"Du fortjener å være med noen som danser med deg og kysser deg på dansegulvet. Som er der når du har det vondt, Gabbie. Alex er ikke den typen. Han gir deg ikke eventyr engang. Bare sport og kjedelige ting alle kan og vet."

Smilet mitt forsvant. Jeg dyttet meg vekk fra han og gikk opp. Han visste akkurat hvor han hadde meg. Han vet at jeg er interessert i han. Han vet at den kjærligheten jeg følte for Alex er vekke. Han vet det, og det var akkurat der han ville ha meg. Forvirret.