Raped (Norsk)

Kapittel 31: Tøff i trynet

Jeg skrek ut alt jeg kunne. Will var den første som spratt opp av sengen og bort til meg på rekord fart. Så våknet Alex. Rart. Will så mannen og begynte å kle på seg. Alex skrek litt selv.
Min helt, jada.

"Hva faen gjør du her!" Skrek jeg ut. Han sa ingenting. Han så fremdeles på meg. Will var fullt påkledd. Han gikk bort til døren, mens Alex tok på seg bukser. Han gikk bort til Will og ventet på at han skulle åpne døren. De telte til tre og åpnet den. Jeg satt fremdeles i sengen, med dynen over de nakne beina mine, i sjokk. Will tok tak i mannen fra bensinstasjonen og kastet han vekk fra vinduet. Jeg kom ut av sjokket og stilte meg i dør åpningen.

"Hva faen gjør du her!" Ropte Will ut. Alex sto tett ved han og hadde knyttneven klar.

Det føltes ut som alt gikk i sakte film. Alt tok så lang tid. Klumpen i magen kom opp til halsen og jeg fikk lyst til å grine, av alle ting. Jeg visste dette ville skje hele veien, og den følelsen vil jeg aldri ønske å føle igjen. Will slo han i fjeset et par ganger og prøvde å få han til å snakke. Mannen lo bare, og tok fram en pistol. Will og Alex trakk seg fort tilbake. Gjennom alt hadde mannen glemt meg. Jeg var i sjokk igjen. Han siktet på Will. Begge guttene var også i sjokk.

Jeg løp bort til mannen og kastet meg på han. Han hadde ikke sett den komme. Jeg satt nå oppå han og slo hånden hans, med pistolen i, ned i bakken til han slapp den. Jeg tok den opp fort og siktet på han. Det var det kuleste jeg noen gang hadde gjort. Det var liksom sånn de gjorde i filmer og serier, slik som NCIS. Jeg følte meg stolt. Will og Alex var målløs. De smilte men veldig nervøst. Jeg holdt meg tøff i trynet.

"Ikke så gøy nå lenger nei." Jeg så han inn i øynene. Han smilte. "Slutt og smil! Slutt med det der. Det er du som skal være redd." Jeg hulket alt ut med litt skriking inni mellom. Han lo.

"Jeg vet at du ikke kommer til å gjøre det." Han lo videre.

"Jeg kommer til å ringe politiet. Men om jeg må, så må jeg." Jeg lekte tøff i trynet igjen. Smilet hans forsvant.

Alex ringte og Will kom bort til meg. Han slapp ikke synet fra mannen som fremdeles så på meg og pistolen som var siktet mot han.

Politiet kom etter en liten stund og jeg hadde fått gangsperr i armene.

"Dette var for enkelt. Han ga alt for lett opp." Jeg satt der som et spørsmålstegn og veldig forvirret.

"Tøffen. Du lever ikke i en film. Det trenger ikke være så vanskelig i virkeligheten." Will smilte og ga meg en flakse vann. Alex snakket med politiet.

"Nei, men det er fremdeles alt for enkelt. Selv til å være virkelighet." Vi så begge bort på Alex mens vi satt i våres egne tanker. Mannen fra bensinstasjonen satt inni den ene politibilen med blikket vendt mot meg. Will fikk det med seg og satt seg ved siden av meg. Han strøk meg på ryggen, mens han så på mannen. Skjønte han selv at han gjorde det?

"Du vet, det var ganske tøft gjort av deg, det du gjorde i dag, med tanke på at det kunne gått ti ganger så ille. Du kan ha reddet livet mitt og Alex sitt." Han var så vennlig. Hva skjedde?

Jeg smilte til han og nikket. Blikket mitt gikk fra øynene til Will og bort til Alex som snakket med en ny politimann. Klumpen i halsen hadde kommet tilbake og jeg greide ikke holde den inne lengre. Tårene rant, selv om jeg prøvde å holde de inne. Jeg knakk sammen. Musklene mine bare kollapset og lysten til å skrike ble større for hvert sekund.

"Gabrielle! Hva er det?" Will strøk meg nedover ryggen igjen, men sluttet fort.

Alex kom løpende bort og ned på knærne rett foran meg. Politiet fortsatte med jobben sin og reagerte så vidt. Til slutt kom det en politimann bort og satt seg på huk. Han strøk meg litt på armen.

"Du gjorde en fantastisk jobb. Du er veldig modig og det skal du ikke glemme. Jeg skjønner at denne situasjonen er ubehagelig for deg, men nå er han tatt, og han kommer ikke ut på en stund." Politimannen smilte til oss alle og gikk bort til politibilen der mannen fra bensinstasjonen sitter inni.

De ble ferdig med etterforskningen og bare sekunder etter det kom pressen. Journalister fra alle slaks kanaler kom og tok bilder og filmet. Alex holdt rundt meg og tok med med inn. Will kom etter oss og låste døren og tok gardiner foran vinduene. De hjalp meg begge to. Will gjorde klar dusjen og Alex trøstet meg i mellom tiden.

"Sånn, alt klart," sa Will og gikk ut av badet.

"Kom. Ta deg en god dusj nå. Så lenge du vil. Vi passer på. Og det er ingen vinduer her inne, så ingen kommer inn. Og jeg elsker deg. Ikke glem det." Han kysset meg på pannen og gikk ut.

Jeg kledde av meg og satt meg inn i dusjen. Det varme vannet var behagelig. Bilde av mannen fra bensinstasjonen, gikk ikke ut av hodet mitt. Jeg kunne fremdeles føle at han så på meg. Det var stuck inni hodet mitt. Ingenting bra ville komme ut av dette. Jeg kjente at tårene kom tilbake. Jeg prøvde å ikke lage en lyd, men det kom fremdeles noen små lyder ut med et uhell. Jeg hørte at døren til badet ble åpnet, lukket og låst. Kler ble tatt av og inn kom Alex. Han løftet meg opp så jeg sto på beina igjen.

"Shhh... Jeg er her nå. Det går bra."

Han strøk meg nedover håret og ryggen og holdt rundt meg. Jeg følte meg tryggere allerede, men den ekle følelsen gikk ikke vekk. Jeg begynte å gråte igjen. Nå brydde jeg meg ikke om det kom lyder. Jeg ville få det ut.
Jeg var naken og redd og forvirret.