Raped (Norsk)

Kapittel 26: Tilbake

Mamma og pappa var heldigvis hjemme. Det var Jake som åpnet døren. Han kom ut å hjalp med med bagen. Bilen til Alex var fremdeles her. Da jeg kom inn var alt helt forandret.

"Hva har skjedd her?" Jeg så bort på mamma som kom gående.

"Vi pusser opp," sa hun smilende.

"Det var jo kjempe fint her før."

"Ja, men jeg ville ha noe nytt."

Pappa kom rett bak og slengte en kommentar til det siste mamma sa.

"Kvinner vet du. Skal alltid forandre på alt. Ingenting er godt nok." Han begynte å små le litt for seg selv, mens mamma sendte han et irritert blikk.
Hun har sikkert hørt den flere ganger i dag, om jeg kjenner pappa riktig.

Mamma himler med øynene. Vi sto der en stund helt stille og bare så på alle forandringene som hadde skjedd hittil. Jeg kom plutselig på at rommet mitt var rett opp trappen, og var redd for at alt var forandret der også. Det var så mye nå, at jeg bare ville komme hjem til mitt gamle gode rom og sove, spise og se på mine favoritt serier. Latskapen, her kommer jeg.

Jeg løp opp trappen og inn på rommet med bagen på ene skulderen. Det ble litt sjanglete løping, men jeg var så klar for å bare slappe av. Rommet var heldigvis som før. Ingenting forandret. Badet var også det samme gamle. Jeg lå meg i sengen og tok pcen på fanget. Nå var det bare til å slappe av max. Ingen type som slår opp med meg. Ingen psyko bror til typen som prøver å voldta meg. Og ingen følelse av frykt. Kroppen slappet faktisk av, og det var utrolig deilig.

***

Jeg våkent opp av en høy og brå lyd. Det skurret i ørene mine. Øynene var halvveis åpen. Jeg så på klokken som kun var ni. Det er for tidlig! De holdt på å forsette med oppussing av huset. Extreme makeover. Mamma kom løpende inn med frokost og unnskyldte alt bråket. Det var nå eller aldri, fortalte hun mens hun løp ut igjen.

Pannekaker og kakao sto på berettet hun hadde kommet inn med. Det luktet godt. Solen skinte inn gjennom mine hvite lette gardiner. Det var verken for varmt eller for kaldt inne på rommet. Jeg satt i en av de gode t-skjortene mine. Den svarte som sier "I'm not normal." Noe som passet godt til meg. Dynen var god og varm, og varmet beina mine passe godt. Alt var så rolig og stille. Jeg nøt den gode sommer lukten som kom inn i rommet, gjennom det åpne vinduet, mens jeg spiste pannekakene mine og drakk kakao.

Arbeidsfolkene begynte å bråke mer og mer. I det jeg bestemte meg for å gå ut å sjekke det, stoppet det. Alt ble stille. Jeg løp bort til klesskapet for å ta på en tights. Så gikk jeg ut av rommet. Alle hadde fått noe å spise og drakk kafe eller lemonade. Huset var litt forandret, men ikke så mye at man ville lugget veldig mye merke til det. Det var stiger, maling og plastikk overalt. Mamma gikk rundt og serverte mens pappa var med å hjelpe de andre. Jeg gikk ut for å se om det var noen forandringer der, men det var for det meste bare hagen foran som ble fikset på.

Pappa kom ut og ga meg en klem. Han så glad ut. Dette var noe pappa likte å holde på med. Jobbe med huset og bli kjent med andre folk. Det er sånn han alltid kjenner alle. Pratmaker er han i hvertfall. Han tok meg med inn igjen og fortalte meg noe som ikke ga mening. Men sånn var pappa. Han bryr seg ikke om alle andre er interessert eller ikke, han bare forklarer og snakker videre om alt han vil. Det var slik han møtte mamma.

Ting begynte å bevege seg igjen og det ble mer støy. Alle hadde vær sin oppgave. De sto på og det samme gjorde mamma og pappa. Selv Jake hjalp til med mye. Han kan vel en del også. Jeg derimot, kan ingenting. Beina mine gikk automatisk opp på rommet igjen. Jeg satt på musikk og styrte for meg selv hele dagen mens huset ble et steg nærmere til å bli ferdig.

Når ting begynte å roe seg, gikk jeg ned i stuen til mamma og resten av gjengen. De satt sammen i stuen og snakket om sine gode tider. Jeg ville selvfølgelig også være med. Vi satt på en film etterhvert. Skrekkfilm. Mamma lå ved siden av pappa i den ene sofaen. Jake lå for seg selv å sov i den andre og jeg satt i en god stol for meg selv. Jeg så bort på klokken som var tolv, og i det jeg så vekk banket det på døren.

"Jeg kommer!" Ingen andre i huset verken reagerte eller våknet når jeg skrek.

Jeg åpnet døren og der sto han.