Raped (Norsk)

Kapittel 22: Hjem igjen

Brooke var siste mann inn i bilen. Det var tydelig at hun var helt hektet på broren min, og hadde vansker med å si hadet til han. Jeg snudde med så jeg kunne se henne, mens hun satt seg inn i bilen bak og smilte godt.

"Hva er det du smiler for?" Jeg var nyskjerrig og egentlig ikke så blid på henne.

"Ingenting." Hun blunket til broren min og vinket mens vi begynte å kjøre. Jeg himlet med øynene og satt meg fram med blikket igjen. Mamma og pappa kom ut å vinket til oss og jeg vinket tilbake til alle sammen. Samme gjord Alex. Det var et stykke hjem og kvelden begynte å nærme seg, så det ble natt kjøring.

"Jeg har et spørsmål Gabbie." Brooke lente seg frem til meg.

"Jaha?" Selvfølgelig har hun det.

"Hvordan har det seg sånn at du er hvit og broren din er svart? Er ikke det litt unormalt når begge foreldrene dine er hvite?"

"Halvbror, Brooke. Halvbror."

"Så hvem var først av dere?"

"Han. Men vi er like gammel."

"Oi, utroskap. Dette blir bare mer og mer interessant." Brooke begynte å gå meg på nervene og jeg kjente at lysten til å hive henne ut av bilen ble større og større. Men så ville hun sikkert funnet veien tilbake til foreldrene mine, og ende opp med en sjokolade baby i magen.

"Kan du bare ikke! Det har vært nok ting i dag. Slutt å masse!" Hun satt seg bak igjen med armene i kryss. Hun så ut som en liten sutreunge.

Det ble veldig stille i bilen og alle skjønte at denne turen ville bli lang og ukomfortabel. Jeg kjente i hverfall det. Jeg satt på musikken og satt meg i en behagelig sove stilling. Jeg kunne se bort på Alex som kjørte og var dypt konsentrert på å følge med på veien. Det var mørkt nå, så det ville bli vanskeligere å se om det var noe eller noen i veien. Musikken var passende til en rolig biltur og jeg fant det behagelig og betryggende at Alex kjørte bilen. Jeg kom på at de også hadde en bil med seg, men den sto igjen hos mamma og pappa.

"Alex?" Jeg var trøtt og hes i stemmen.

"Ja kjære?" Han smilte og så bort på meg i noen sekunder.

"Hva med bilen din?"

"Ikke tenk på den, vi kan hente den en annen dag. Bare sov du, jeg har kontroll." Han tok den ene hånden sin på låret mitt. Jeg tok hånden min oppå og holdt i den. Brooke begynte å lage noen lyder bak i bilen og jeg snudde meg fort for å se. Hun hadde tydeligvis sovnet veldig fort å lå og snorket baki setet. Vi begynte begge å le. Alex sto også og så på henne.

I det vi snudde blikket fram igjen, hadde det kommet et rådyr i veien og vi var farlig nærme det. Alex tok tak i rattet med begge hendene og svingte brått til høyre. Bilen kom utenfor veien og spinnet rundt. Jeg skrek høyt og hørte at Brooke våkent opp. Hun skrek høyt selv. Bilen stoppet og alle pustet dypt og tungt. Hjertet mitt gikk i hundre og femti og hodet surret.

"Er noen skadet? Går det bra med dere begge?" Alex var redd i blikket og i stemmen.

"Det går bra. Jeg har det bra. Det var ikke din feil." Jeg tok hånden min på skulderen hans.

"Jeg skulle ha holdt øynene på veien. Det er min oppgave som sjåfør å ha øynene på veien. Det var min feil." Han var skuffet over seg selv.

"Alex. Det går fint! Ingen ble skadet."

Vi så på hverandre og hørte at Brooke åpnet bak døren. Ikke lenge etter det hørte vi at hun begynte å spy. Vi himlet begge med øynene og begynte å le litt forsiktig.

"Ser du, det går helt fint." Vi lo litt til og gikk ut av bilen for å hjelpe Brooke.

"Brooke? Går det bra?"

Jeg greide så vidt å holde på latteren. Jeg måtte holde pusten omtrent for å unngå og le. Jeg så at Alex slet litt også. Jeg bøyde meg ned bak Brooke og tok håret hennes bak til meg så hun slapp å ha det i fjeset.

"Dette går bra." Jeg strøk henne opp og ned på ryggen. Brooke ble etterhvert ferdig med det hele, og satt seg inn i bilen igjen.

"Tar du å kjører litt?"

"Alex."

"Plis. Jeg føler meg ikke komfortabel med det."

"Alle har det bra. Tenk på det positive. Dette skjer med alle en eller annen gang. Ikke tenk så mye på det. Vi har det bra alle sammen."

Jeg strøk han nedover kinnet og ga han tilbake nøklene han hadde gitt over til meg. Vi smilte til hverandre og satt oss inn i bilen. Han tok et dypt inn- og utpust, å startet bilen.

Det hadde vært en lang tur, men vi begynte endelig å nærme oss slutten. Brooke hadde sovnet igjen og jeg kjente at øynene mine var på vei til å slukne. Jeg fikk et siste blikk på Alex, som fremdeles så lys våken ut, så sluknet jeg helt.

***

Jeg våknet opp i armene til Alex i det han hadde bært meg inn gjennom døren til leiligheten hans. Jeg viste at jeg var våken og lot han slippe meg ned på beina.

"Okey, jeg skjønner. Det gamle trikse der, jeg burde skjønt det. Du bare gadd ikke gå opp selv, late jente." Vi begynte begge å le.

"Jeg våknet faktisk akkurat i det vi kom inn døren."

"Hadde jeg å sagt."

Jeg dyttet forsiktig til han også grep han rundt meg. Han dro meg tett inntil han og begynte å kysse meg. Jeg ble plutselig lys våken og full av energi. Vi lå oss oppå sofaen hans og begynte å kle av oss. Rommet var mørkt og alt ble mye varmere. Jeg tok av meg buksen. Han hjalp meg med genseren. Det gikk fra kyssing til klining. Han strakk ut hånden sin og tok tak i en fjernkontroll og trykket på en av knappene, også begynte stereoanlegget å spille.

"You send me fra caught a ghost? Hadde ikke trodd du hørte på sånn musikk." Jeg lo litt.

"Er du klar over hvor lenge jeg har ventet på dette her? Den sagen hadde jeg bare klar. Så slutt og snakk og kyss meg."

Jeg jeg gjorde som han sa og hjalp han med å ta av han buksene og genseren sin.