Kapittel 45.

1.2K 48 16
                                    

«Jeg vet ikke … Jeg hørte deg også … Det var nydelig …» Stemmen min svikter meg. Jeg gjemmer hodet mitt i hendene mine. Jeg kommer til å rødme nå. Søren!

Jeg hører Justin reiser seg, men prøver heller desperat å gjemme fjeset mitt. Fjeset mitt blir varmere og varmere.

«Hei …» Jeg hører at han står rett fremfor meg. Han fjerner hendene mine, som bare resulterer med at jeg snur meg. Han følger etter meg, sånn at de brune øynene kan se inn i mine. Jeg ser fort ned. Rødmer igjen og gjemmer hodet i hendene mine.

«Du får ikke lov til å gjemme det nydelig fjeset ditt.» Smiler Justin til meg. Han fjerner hendene mine og kysser meg på kinnet. Jeg får ett lite sjokk, men jeg velger å ignorere det. Dette er første (eller kanskje andre?) gang vi har hatt det koselig.

Jeg klemmer han rakt tilbake og svarer han med ett stort smil. Han smiler like stort tilbake og viser at jeg skal sette meg i samme sofaen Justin satt i.

Jeg biter leppene mine sammen, jeg har så lyst til å vite mer om den sangen. Jeg sukker og prøver meg: «Hva heter den sangen?»

Han snur seg, først tror jeg at han skal si noe som ødelegger den gode stemningen, men han setter seg nærmere meg og legger den næreste handa over skuldra mi og svarer meg: «Confidentt».

Mer sier vi ikke. Vi sitter bare i sofaen og nyter øyeblikket. Tiden går veldig fort, jeg sovner og blir vekket av Justin. «Hei … Tenkte du kanskje ville ha noe mat?» Jeg reiser meg opp, for å spise. Men maten er ikke der.

«Reis deg opp så skal jeg vise deg hvor maten er.» Jeg gjør som han sier. Vi går ut av hotellrommet, og fortsetter til trappene.

«Hvor skal vi?» Spør jeg, med min søteste stemme.

«Spise mat, selvfølgelig» Erter han tilbake.

A/N:

OMG!! Vi har nådd 60K !!

.

Q: Skriv gjerne hva historien din heter <3

.

Orker du ikke å svare, skriv MER!! <3

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!

Blessed (Norwegian, JB Story)Where stories live. Discover now