Så her sitter jeg da. Camilla har leid inn to frisører. De fikser håret, sminken og klærne våre. Håret mitt er satt opp i rufsete hale, og frisøren holder på å ta på sminken min. Til nå har jeg blitt innsmurt med fundasjon, conseiler og pudder. Jeg ser ikke ut som meg selv lenger. Sminken ødelegger personligheten min. Jeg kan ikke se hvem jeg er lenger. Jeg kjenner jeg får panikk. Jeg blir en jente!
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg si ifra? Eller skal jeg bite tennene sammen og gjøre Camilla glad? Jeg bestemmer meg for å begynne en samtale.
«Camilla?» Spør jeg forsiktig. Uten en anelse på hva jeg kan forvente.
«Ja?» Svarer hun. Jeg kan merke at hun er avslappet og nyter dette.
«Er jeg nødt til å sminke meg?» Spør jeg. Jeg er nødt til å få det vekk fra tankene mine.
«Har du sminke på deg?» Spør hun overrasket.
«Ja, den damen her bestemte seg for å gjøre meg om til en Barbie.» Svarer jeg med et smil rundt munnen min.
«Du» hun peker på frisøren min og forsetter: «Ta av alt det der. Hun skal være naturlig. Ta på henne denne, også gjør du sånn …» Camilla viser faktisk hvordan frisøren skulle sminke meg.
Jeg former et ‘takk’ med munnen min. Jeg kjenner at all sminken min blir vasket vekk. Åh. Det var deilig det! Endelig er jeg meg selv igjen, jeg smiler.
Frisøren begynner å snakke med meg: «Beklager det der. Jeg er vant med at jenter skal være perfekte.»
«Oh.» Det er det eneste som kommer ut av munnen min. Men frisøren ignorerer det og prater videre: «Så du er en Justin Bieber fan?»
Oh Gad. Denne dama vet absolutt ingen ting om meg. Jeg puster dyp og svarer: «Nei, jeg er bare med fordi Camilla ville det.» Jeg planter et smil rundt munnen.
«Åja. Hvem er du fan av da?»
«Jeg er fan … eller jeg er mer enn en fan av Lady Gaga.» Svarer jeg fornøyd. Endelig begynner samtalen å ta en god vei.
«Å så interessant.» Hun smiler fake, og spør et annet spørsmål: «Er det gøy å gå på danse-linja?» Denne ganger virket hun fornøyd med spørsmålet sitt.
Jeg tenker meg om. Er det gøy? Liker jeg å danse? Ballet er absolutt noe jeg liker, men moderne og jazz er ikke like gøy. Det er jo gøy, jeg hadde ikke passet andre plasser. Hadde jeg? Dette får meg til å tenke. Pappa synes alltid jeg var å flink til å danse ballet. Jeg smiler, han pleide alltid til å kalle meg ‘Primaballerina’.
*FLASHBACK*
«Okey, jenter. Gjør en piruett og et splitthopp» Danselærerens rop fylte hele rommet. Jeg ser pappa sitter inntil veggen og smiler til meg. Jeg smiler tilbake og gir ham et lurt smil. Dette hadde jeg øvd på hjemme.
«Forest! Du først»
Jeg stiller meg i midten av rommet. Strutteskjørtet stikker til alle sider, skoene passer perfekt. Jeg er skapt for dette. Jeg smiler. Jeg hilser pent til danselæreren. Gjør det jeg får beskjed om, og lander perfekt på splitt hoppet. Jeg smiler til danselæreren, hilser og går tilbake til plassen min, med et stort smil rundt munnen. Jeg ser bort til pappa, han sender det samme lure blikket jeg hadde sendt til ham. Jeg fniste.
«Magnifique, Forest ! Du har fortjent å gå over til Elite Balett. »
*FLASHBACK OVER*
De vonde minnene kommer tilbake. Det var den dagen han sa ‘Lov meg at du danser’. Før han måtte reise. Tårene renner. Frisøren ser skrekkslått på meg.
«Sa jeg noe galt?»
Det er da jeg merker at jeg ikke er 9 år. Nei, jeg sitter i en frisørstol og skal snart på konsert. Alt har forandret seg siden den dagen. Mamma begynte å drikke, vi begynte å grine. Jeg sluttet å danse, jeg brøt løfte til pappa. Tårene triller enda mer enn før.
Jeg kjenner to kjente hender løfte meg ut i fra stolen. Det er Camilla. Hun klemmer meg lenge og synger en beroligende sang, før hun sier: «Så, så, shhhh. Det går fint. Var det den dagen?»
Jeg nikker og klemmer henne enda hardere. Dette er det jeg liker med Camilla, hun vet alt om meg og trøster meg. Jeg greier å roe meg ned og tørker tårene mine. Jeg setter meg ned i frisør stolen igjen og puster dypt inn og ut.
«Jeg er klar nå. Og JA. Jeg elsker å danse.» Jeg smiler. Det er første gang på 9 år jeg har sagt det! Jeg har alltid benektet at jeg hater det, fordi det minnet meg for mye på den dagen. Jeg smiler. Kanskje denne dagen ikke blir så verst allikevel?
A/N:
SE der! Nå ordner det kanskje seg :)
Q: Har du en historie? Hva heter den?
.
Elsker dere!
Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!
YOU ARE READING
Blessed (Norwegian, JB Story)
FanfictionMøt Sarah, som er en jente på 17 år. Hun går siste året på danse-linja. Hun har ingen planer for fremtiden, men det forandres; Før hun fyller 18 år, er hun på en Justin Bieber konsert. Den kvelden forandres alt ... ---- Tusen takk til alle fantasti...
