Blessed (Norwegian, JB Story)

Kapittel 41.

Han har fortsatt hånden på låret mitt. Jeg har fortsatt bind foran øynene mine. Bilen står stille.

«Sånn da er vi fremme.»

Jeg reiser meg raskt opp fra setet. Jeg vil ut, og langt vekk fra ham! Dette er langt vekk fra min komfort – sone. I tillegg så blir jeg tvingt til å gjøre ting som jeg ikke vil. Hvem vil da være med den personen som gjør det? Ikke jeg. For jeg driter i om den personen er Justin Bieber.

«Det betydde ikke at du skulle reise deg opp.» Forteller Justin meg. Jeg er helt sikker på at han smiler nå. Den motbydelige fyren.

Jeg lener meg sakte tilbake i setet. Jeg får vel høre på ham.

«Så. Jeg har et spørsmål til deg.» Han stopper, og gir meg en pustepause. Et sukk detter ut av meg. Har han ikke spurt nok nå?

«Okey, det er bare å spørre.» Jeg snur meg mot ham, tror jeg. Og smiler.

«Har du ikke lyst til dette?» Spør han rolig. HVA?! Hvordan fant han det ut? Er det virkelig så synlig.

«Se. Jeg prøver bare å være snill mot deg. Dette skulle liksom være min måte å si unnskyld på.» Hvorfor blir han så følelsesmessig nå? Han pleier ikke å være sånn?

«Greia er det at du er den eneste som jeg har møtt som ikke skriker, griner eller besvimer, når en ser meg. Hadde det vært bestevenninna di, så hadde hun sikkert betalt hele livet sitt for bare denne bilturen. Hva er det jeg gjør? Hvorfor er du så sinna og sur på meg?» Han avslutter med å ta meg på hodet. Det skulle sikkert vært romantisk eller snilt, men jeg synes ikke det fordi jeg liker eller er ikke dødsforelsket i Justin Bieber.

«Vær så snill å svar, Sarah.» Ber han mer. Men hva skal jeg si? Gjør jeg han sint eller lei seg, så kommer jeg og Kenny til å betale. Til og med mamma kommer til å betale. Derfor velger jeg å snu hodet mitt vekk fra Justin, og rister på hodet.

«Greit. Hvis du ikke vil si det nå. Så får vi heller ta det opp senere. Forest, dette slipper du ikke unna …» Han stopper og puster dypt. Så begynner han igjen: «Men nå skal vi kose oss. Du får ikke lov til å ta av bindet enda. Bare sitt der du sitter nå, så skal jeg hjelpe deg.» Han går ut av bilen.

Jeg greier ikke å la være å la tankene mine strømme. Det er så mye jeg må ha svar på. Som for eksempel: Hvorfor har jeg bind foran øynene? Hvorfor er han snill? Hvorfor hadde han plutselig en følesmessig tale? Hvor er vi? Hva skal vi gjøre?

Men jeg kommer til å få vite svare på alle spørsmålene senere.

A/N:

Q: Skriv gjerne hva historien din heter <3

.

Orker du ikke å svare, skriv MER!! <3

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!