Blessed (Norwegian, JB Story)

Kapittel 8.

Det går frysninger gjennom hele kroppen min. Jeg ser ned i bakken og legger merke til at det er en skygge der. Står han bak meg?

Jeg biter meg i leppen og snur meg. Der står han. Han er et hode større enn meg. Jeg ser ned og kjenner at jeg rødmer. Jeg gjemmer hodet mitt i hendene mine. Jeg blir enda varmere og kjenner at fase to i rødmingen stiger til.

Gud jeg har aldri rødmet fremfor en gutt før. Flaut! Jeg ser opp og legger merke til at han har på seg solbriller. Jeg kan ikke la være å spør: «Hvorfor har du på deg solbriller?»

 «Excuse me ?» Svarer han.

Jeg begynner å le. Han snakker jo ikke norsk. Jeg prøve en gang til: «Haha, sorry. Why are you wearing sunglases? »

Han ser ned i bakken og mumler noe til svar. Jeg ignorerer det og forsetter den pinlige samtalen vår: «Soo how was you’re day, bro? »

Han ser på meg som om han har sett et spøkelse. Jeg føler meg fort ubekvem og henter en stol.

«Are you just gonna ignore me? » Spør jeg ham, imens jeg setter meg ned i stolen.

«I’m sorry. You just called me bro. » Det ene øyenbrynet hevet seg. Han så sjokkert ut.

«Um, I’m sorry. What am I supposed to call you? » Jeg kjente at jeg ble irritert. Jeg kaller alle venner for bro. Hva er det som er galt med ham?

«I don’t know, I wassen’t expexting that. You were about to go away, why?» Han så lei seg ut.

Jeg hadde heller ikke trodd at han nesten skulle til å begynne å grine. Jeg prøver å holde masken og svarer: «You still haven’t awnsering my first question. But just let it go then. Why? I thought that you didden’t want do see me …» Nå var det min tur til å se ned i bakken.

Han tok en hand på skulderen min og sa (JEG SKRIVER PÅ NORSK NÅ. BEGGE TO SNAKKER EGENTLIG ENGELSK) : « Jeg vil alltid se Belieberne mine. »

Jeg begynner å le. Trodde han at jeg er en såkalt Belieber? What? Nei. Han ser stygt på meg. Jeg har latterkrampen og prøver å svare seriøst: «Jeg er da ingen Belieber. Jeg er bare en venninne som ble tvunget med på dette oppegget.»

«Unnskyld? Ble du tvunget?» Han så forbauset på meg.

Jeg greide bare ikke å ta ham alvorlig, men jeg greide enda å svare ham: « Jepp. Venninna mi, hun som var her før meg, hun fikk dette her i bursdagsgave også skulle tydeligvis jeg være med.» Forklarer jeg.

«Okey. Beklager, det var ikke meningen å gjøre sånn at du ble tvunget.» Svarer han meg.

Awww. Han sa unnskyld. Så utrolig søtt. «Det går fint. Du er ikke så fryktelig.» Sa jeg og smiler tilfreds.

«Kan jeg får nummeret ditt?» Spør han, uten noe uttrykk i fjeset hans.

Jeg synes denne gutten her bare blir søtere og søtere, men nummeret mitt. Jeg har egentlig ikke lyst til å gi nummeret mitt til en fremmed. Så jeg svarer: «Nei, jeg kjenner deg ikke. Skal vi ikke ta det bilde snart?»

Han nikker. Jeg går for å posere, men han går bort til fotografen. Han hvisker noe til fotografen. Så kommer han tilbake.

«Vi får lov til å ta fem bilder instedet for ett.» Hvisket han i øyret mitt. Frysningene kommer tilbake. Jeg nikker, men avbryter for å si: «Men før han tar bilder, så må du ta av deg brillene» Sier jeg og stjeler brillene.

«Klar» Sa jeg, også begynner fotoshooten.

Det første bildet er helt normalt – han holder rundt meg og ser deilig ut.

Det andre bildet er søtt – han holder hånden min og smiler.

Det tredje bildet er morsommere – han holder meg i brudestil.

Det fjerde bildet er sexy – han kniper i rumpa mi, imens jeg ser overasket ut.

Det femte bildet kommer som et sjokk – jeg smiler fra øre til øre mens han kysser meg på munnen.

A/N:

Liker Sarah Justin? :o

Q: Skriv hva historien din heter under

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!