Blessed (Norwegian, JB Story)

Kapittel 11.

Etter konserten er jeg utslitt. Det er hardt å stå i flere timer, og spesielt når jeg har tusen hylete jenter rundt meg. Alle begynner å gå ut når sluttnummeret er ferdig. En tanke slår meg: Hvorfor går de? Hadde det vært Lady Gaga som hadde opptrådd hadde jeg stått her, i alle fall en time etter sluttnummeret.

Camilla er ikke dum. Hun sier at vi skal vente til alle har gått, i håp om å få et glimt av stjernen hennes igjen. Så vi venter. Jeg setter meg ned på bakken og spiller FIFA.

Etter noe som virket som en evighet, sier Camilla at vi kan gå. Jeg tar med meg OLLG kransen og buketten, og setter solbrillene på meg, imens jeg stikker mobilen i lommen. Vi går mot utgangen, da legger jeg merke til at Justin er der. Et sukk glepper ut av meg og jeg setter på sprang ut til bilen. Når jeg er i bilen legger jeg merke til at Camilla ikke sitter ved siden av meg. Hun er ikke her. Jeg sender henne en melding:

Hvor er du?

Det popper raskt på displayet: Jeg ble nettopp invitert hjem til Justin! Jeg trenger bilen min så du får få moren din til å hente deg!

Jeg sukker. Mamma kommer nok aldri til å komme, men jeg prøver å kontakte henne allikevel. Det ender opp med at mamma kommer å hente meg. Hun er ikke full og har heller ikke hangover. Det overrasker meg. Det er første gangen på 9 år.

Hun spør alle slags spørsmål: Hvordan var det? Møtte du drømmegutten? Hvorfor har du bukett? Var han kjekk? Fikk du møte ham?

Jeg svarer på alle spørsmålene. Det er første gangen siden jeg var 9 år, siden vi har hatt en ordentlig samtale.

Når vi kommer hjem, lager hun kveldsmat. Vi snakker da også. Hun passer på at jeg kommer meg i senga og brer over meg. Jeg smiler. Dette har jeg savnet. Min gamle mamma.

A/N:

Q: Skriv hva historien din heter under <3

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!