Blessed (Norwegian, JB Story)

Kapittel 35.

***

«Vi håper du hadde en fin flytur, Mr. Bieber.» Smiler flyvertinnen. Vi går ut utgangen. Det er litt rart … Jeg har ikke sett henne før nå? Jeg velger å la det gå. Jeg har viktigere ting å tenke på – kontrakten.

Jeg fikk et valg. Kontrakten vil gjøre meg til modell, skuespiller, sanger og berømt. Ingen av delene har dans. Hva skal jeg velge?

Det er masse livvakter rundt oss. Justin prøver, av en eller annen grunn å beskytte meg. Det er faktisk første gangen jeg har sett han sånn. Den ene håndflaten hans er bak ryggen min, og den andre viser meg veien. Akkurat som en gentleman.

Jeg fikk en tidsfrist. Innen de neste tre dagene.

«Sarah, nå er vi snart der. Vil du komme i avisene eller være ‘Sarah Forest, den vanlige jenta fra Norge’ en dag til?» Spør han sarkastisk, men tonene hans er også dyp. Noe som tyder på at han er seriøs.

Jeg er ikke klar til å få press på meg enda. Jeg er ikke klar. Jeg vil ikke.

«En dag til.» Svarer jeg. Stemmen min skjelver. For første gang kjenner jeg at jeg blir redd. Følelsen blir ikke noe bedre når Justin slipper taket på ryggen min. Det er også første gangen jeg har følt at jeg trenger trygghet.

Justin går bort til Scooter. De forveksler noen ord også kommer han tilbake. «Nå er det fikset.» Han smiler og legger hånden på hoften min. Jeg orker ikke å protestere. Jeg trenger tryggheten.

Selvsikkerheten min forsvinner. Dette begynner å føles rart ut. Hvorfor prøver Justin å gjøre meg populær? Eller enda verre berømt!

Noen uker tilbake hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være i New York. På en flyplass omringet av paparazzier, med Justin Bieber.

Vi har kommet frem til en svart bil. Justin åpner døren for meg og hjelper meg inn. Han setter seg ved siden av meg. Da merker jeg at jeg er utrolig sliten. Jeg lener hodet mitt til vinduet og lar tankene strømme.

Det som er litt rart er at jeg aldri valgte dette. Alt startet med dagen jeg skulle på Justin Bieber - konsert. Jeg dro jo bare fordi jeg måtte. Alle rundt meg tvang meg - Mamma og Camilla. Det verste av alt var at mamma trodde jeg skulle møte drømmegutten – Justin Drew Bieber. FEIL! Han er alt ifra drømmegutt. Han doper deg, bruker deg og ødelegger deg. Han har allerede dopet meg mange ganger, og jeg har ikke fått vite hvorfor enda! Nå skal han bruke meg til den nye plata hans og en musikkvideo! Selvfølgelig bare hvis jeg signerer kontrakten. Verst av alt så har han ødelagt meg. Jeg var den jenta, den guttejenta som elsket å spille FIFA og fotball. Jeg var den jenta som aldri gren eller hadde noen form for frykt eller usikkerhet. Se på meg i dag: Jeg har ikke spilt fotball eller FIFA på over to måneder! Jeg griner mye, jeg er redd og er usikker. Verst av alt – Jeg oppfører meg som en jente. Alt dette på grunn av Justin! Jeg kunne ha bodd på ballettskolen, lykkelig. Uten Justin og uten paparazzier, men nei! Jeg må velge: berømt jente eller ulykkelig jente!

«Sarah, er det noe spesielt du tenker på?» Spør Justin meg. Jeg snur meg bort til Justin. Han ser faktisk lei seg ut. Men hvorfor? Han har fått det som han vil.

Jeg rister fort på hodet mitt. Jeg orker ikke å snakke med han nå. «Er du sur på meg nå?» Erter han. Jeg rister på hodet. Dette er egentlig en ren løgn. Jeg er faktisk sur på han. Han tvinger meg til å velge. Han tvinger meg til å velge mellom han og familien min. Noe som er helt utenkelig. Jeg ville selvfølgelig valgt familien min først, men jeg kan ikke. Hvis jeg velger familien vil Justin gjøre det utenkelige. Han kommer til å sparke mamma, fra jobben hennes. Og til dere som enda ikke vet hva hun jobber som; hun er vaskehjelp på studioer. Jobben hennes går rett og slett ut på å vaske opp etter Justin. Mister hun jobben sin, noe som igjen fører til at vi går konkurs.

Jeg fatter det bare ikke. Hvorfor? Jeg kan ikke la mamma miste alt, på grunn av en tåpelig kontrakt.

«Men det må da være noe …?» Presser han frem.

Jeg rister på hodet, en tredje gang. «Jeg har lyst til å høre hva som er galt.» Sier han irritert. Jeg blir litt sjokkert. Hvorfor er han sur? Om det er noen som skal være sur, så er det meg!

Lukker øynene mine, å håp om at han slutter å mase. Hodet mitt faller på vinduet. Det er rett før jeg kommer inn i drømmeverden, men Justin sine hender tar av meg sikkerhetsselen, også hvisker han meg i øret: «Vi er fremme, vennen.» Resultatet er at jeg grynter. Jeg er sliten og når jeg er sliten vil jeg sove.

«Kom …» Han tar en hånd under knærne mine, den andre under ryggen. Øynene mine er enda lukket. Plutselig blir alt veldig lyst og jeg har ikke en gang løftet en muskel. Jeg sperrer øynene skikkelig igjen, i håp om at det ikke skal være like lyst. Det humper. Jeg greier ikke å sove. Bestemmer derfor å åpne øynene mine, sakte. Det tar ikke så lang tid å tilpasse seg. Vi er ikke ute lenger, men inne i noe som minner om en heis. Justin står ved siden av meg, eller han løfter meg – i brudestil. Jeg blir fort irritert, men orker ikke å gjøre noe med det. Jeg er så sliten.

Han har også et stort smil rundt munnen. Nysgjerrigheten bryter gjennom: «Hvorfor smiler du sånn?»

«Ingenting, Tingling.» Svarer han ertende.

A/N:

Q: Skriv gjerne hva historien din heter <3

.

Orker du ikke å svare, skriv MER!! <3

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!