Blessed (Norwegian, JB Story)

Kapittel 44.

«Justiin!!» Skriker jeg. Utrolig sur på hva han nettopp gjorde. Du skjønner – siden han er en så stor idiot – så bestemte han seg for å hukke meg. Som igjen gjorde at jeg tok en fremlengs-salto ned i det iskalde vannet.

Vi bader lenge. Er ikke helt sikker på hvor lengte, men nok til at jeg får innskrumpet hud. Vi solte oss etter det og ble faktisk enda mer kjent. Tro det eller ei, Justin var faktisk snill og hyggelig. Han virket veldig interessert i å vite mer om meg og når vi skulle gå tilbake til bilen foreslo han å løfte tingene mine. På vei hjem –eller til en plass som Justin skal være på, greier jeg å sovne i bilen. Noe som resulterer med at jeg våkner opp i ett ukjent rom.

Rommet er ikke så veldig stort. Jeg ligger i en dobbeltseng med hvitt laken. Etter en liten stund med studering av rommet, finner jeg ut at jeg er i et hotellrom. Helt alene.

Jeg reiser meg fort opp, og legger merke til at jeg har på meg en ukjent T-shorte. Den er hvit og lukter mannelukt. Det sikkert Justin sin, tenker jeg. Jeg har egentlig ikke noe imot det, det jo bare en T-shorte.

Panikken strømmer gjennom meg, når døren låses opp. Jeg hopper tilbake til sengs, og prøver desperat å falske at jeg sover. Jeg hører fottrinn, som kommer nærmere og nærmere meg. Pulsen min øker. Nå er jeg helt sikker på at det er Justin. Han står rett ved siden av sengekanten og studerer meg. Det er nå jeg er helt sikker på at han vet at jeg ikke sover, for jeg hører at han skal til å si noe. Men så gjør han ikke det allikevel. Han går vekk.

Senere hører jeg gitar og sang.

“Focused, I'm focused

She got a body like that

I ain't never seen nothing like that

Like a fantasy in front of me …”

“… Oh no no, oh no no

She's confident

Oh no no, oh no no…”

Jeg reiser meg fra sengen, hypnotisert av sangen.

“… I'm addicted, something like a headache

Got me twisted, but still I gotta have it

Explosive, explosive (I could still smell her perfume)

It's not hard to notice, that I'm open

Hypnotized by the way she moves…”

Jeg står i døråpningen og studerer ham. Han stopper fort å spille, og reiser seg opp. Justin prøver desperat å gjemme gitaren sin.

«Hva gjør du her?» Spør han. Jeg greier ikke å tolke ansiktsuttrykket hans. Er han sint, opprørt? Glad eller flau?

A/N:

Til dere som lurer: Jeg holder på med en ny fanfic, som jeg ikke vil poste enda.

Q: Tanker om historien?

.

Orker du ikke å svare, skriv MER!! <3

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!