Kapittel 10.

3.1K 55 4
                                    

Der! Hun står og hyler. Jeg kjenner at jeg blir flau på hennes vegne. Hun viser tegn til at jeg skal puste og smile. Jeg gjør det hun viser og merker at jeg blir mer avslappet. Gud. Hvem hadde trodd at jeg – jeg som spiller FIFA og ikke har noen fremtid – sitter ved siden av Justin Bieber.

Jeg tenker meg om. Har jeg blitt en fisefin jente nå? Har jeg skuffet pappa igjen? Panikken sprer seg fort. Jeg har skuffet pappa.

Justin slutter å synge. Har jeg gjort noe galt? Har jeg sagt noe dumt? Der tar jeg feil igjen, for det ser ut til at sangen er ferdig.

«Hva heter du?» Spør han.

Jeg tenker meg om. Jeg vil ikke at han skal vite navnet mitt. Så lett skal jeg ikke være. Jeg velger å svare: «Camilla»

«Okey. Folkens gi Camilla en stor applaus» Roper han ut til publikum og drar meg backstage. Jeg følger villig med og pusten dypt når jeg endelig er vekke fra scenen.

«Heeyy, jeg husker deg fra Meet&Greet! Kule briller btw. » Ler han og sender meg et flørtende smil. Hele kroppen kollapser, han er så kjekk! Sarah, ta deg sammen. Du skal ikke falle for denne drittsekken. Du er en guttejente som liker å spille og danse. Du er ikke typen for kjærester.

Jeg svarer helt nøytralt: «Hei til deg også. Så fint for deg, ja jeg vet. Jeg stjal dem, håper det går fint.» Jeg skal til å gå vekk, men han tar tak i hånden min og drar meg tilbake.

«Eeeey, spiller du hard to get?» Han smiler og sender meg et flørtende smil. Jeg ser dumt på ham og svarer med en tullete tone tilbake. «Nei. Hvorfor skulle jeg det? Er det en fin gutt her?»

Han ser sint på meg, men svarer like sjarmerende: «Legg igjen nummeret ditt. Jeg ringer deg senere, Camilla.» Så springer han ut på scenen og fortsetter showet.

Jeg står der og ser helt lost ut. Jeg vil ikke at han skal ringe meg. Jeg heter ikke en gang Camilla. Hvem vil ha nummeret hans? Jeg fniser litt for meg selv og svarer til meg selv: Camilla.

Jeg bestemmer meg for å legge igjen nummeret til Camilla. Det kan jo ikke skade å tulle litt? Jeg gir beskjed til en av de folka som står backstage at det er nummeret mitt. Jeg legger også til at Justin ville det. Jeg finner damen som brakte meg her og ber henne følge meg tilbake til der hun fant meg. Jeg smiler lykkelig til henne og sier takk, da hun plutselig vil snakke:

«Hvordan var det å være med Justin igjen?» Jeg merker at jeg får hakeslipp. Igjen? Vet hun det? Jeg prøver å holde masken og svarer:

«Det var vel det. Hvem sa at jeg har møtt han før?» Damen smiler og svarer:

«Justin har sagt til alle at han møtte deg på Meet&Greet. Han vil møte deg igjen» Jeg smiler og sier at jeg må komme meg tilbake til venninnen min. Hun smiler tilbake og lar meg gå.

På veien inn igjen tenker jeg på hva damen sa. Har han sagt det til alle? Hvorfor skulle han det? Han vil møte meg igjen. Jeg får litt dårlig samvittighet for å gi Camilla sitt nummer, men han fortjener det. Jeg skal være hard to get. Jeg har ikke lyst til å gi ham det han vil, han må strebe for noe.

A/N:

Q: Skriv hva historien din heter under

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!

Blessed (Norwegian, JB Story)Where stories live. Discover now