Kapittel 31.

2.4K 54 20
                                    

I begynnelsen er jeg helt sikker på at det er en lege eller mamma som kommer inn. For nå nærmer det seg før jeg kan dra hjem!

Men det er ikke mamma eller legen ...

"Hei. Pakk sakene dine. Vi drar om fem minutter." Sier skikkelsen. Noe som ser ut som Kenny, livvakten til Justin.

Hva gjør Kenny her? Har han noe med Justin å gjøre? Hvorfor må han hente meg?

Jeg pakker allikevel. Det er bedre enn ingen.

Tannbørsten, hårbørsten og resten av det jeg har bruk, pakker jeg i en sekk. Kjolen fra avgangsballet henger over skulderen min, i sammen med masken min. Jeg snur meg, for å se om det er noe jeg har glemt. Nei, jeg har med meg alt.

Så går jeg ut døra.

En fast hånd tar godt tak i ryggen min.

«Fort deg.» Sier Kenny kalt.

Vi går mot faste og raske skritt mot utgangen. Når vi endelig er ute fra fengselet ser jeg bilen til Justin. Det er samme lange sølvfarget bil. Den ser kjempe dyr ut. Jeg stivner helt. Hvorfor ligger det kofferter i baksete. Det er min koffert.

Jeg rygger, jeg rygger langt vekk fra bilen.

Uheldigvis greier Kenny å få tak i meg. Han hiver, sprellende meg inn i bilen. Jeg gjør mye motstand. Dette kan aldri gå bra.

«Forest, ti stille og hør etter.» Sier Justin.

Jeg rekker den midterste fingeren til ham, i sammen med tungen min. Kenny sitter ved siden av meg. Han har tatt på sikkerhetsbeltet mitt. Og tro meg, jeg har prøvd å rømme, men han er for sterk.

«Skjerp deg, jeg har faktisk tenkt til å gi deg en bursdagsgave.» Sier han surt. Jeg får en pakke. Jeg ser rart på den. Hvorfor har han tenkt å gi meg noe fint? Jeg åpner den allikevel. Justin sitter og flirer.

Det ligger et A4 ark oppi. Sammen med en liten pakke med Tiffanys’ skrevet på pakningen. Jeg velger å ta den litte pakken opp. Jeg pakker den opp og finner ett armbånd. Den har en sølvfarget tråd med en liten ballett sko, en mini-mikrofon, et hjerte og en firkløver. Siste nevnte interesserer meg, det er gravert ‘Blessed’ på den.

«Justin jeg forstår ikke …» Begynner jeg. Er dette nydelige armbåndet mitt? Jeg kjenner en tåre i øyekroken min, men tørker den fort vekk.

«Du trenger ikke det heller … Det er et minnesmykke. Du samler minner på det. Jeg har begynt litt for deg. Ballett skoen representerer hva du er flink til og hva du elsker. Mikrofonen er der fordi du kan synge, fordi du må minne deg selv på at du virkelig kan synge. Hjertet symboliserer alle som elsker deg og alle du elsker. Firkløveren skal bringe lykke, grunnen til at det står ‘Blessed’ på den er fordi du er velsignet.» Han smiler. «Gratulerer med dagen Sarah.»

«Tusen takk, Justin. Smykket er kjempe fint. Men hvor skal vi?» Sier jeg rørt.

«Har du ikke sett den andre gaven din? Vi skal til New York.»

A/N:

Her kommer lørdagskosen!!

.

Q: Hva tror du Sarah får i gave? Greier du å gjette hva de skal i NY?

.

Orker du ikke å svare, skriv MER!! <3

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!

 

 

 

Blessed (Norwegian, JB Story)Where stories live. Discover now