Blessed (Norwegian, JB Story)

Kapittel 9.

Etter det siste bildet får jeg panikk. Han kysset meg! Ingen har noen gang kysset meg, utenom pappa. Tårene faller. Vær modig, vær pappa. Ikke grin foran en gutt. Jeg tørker tårene og smiler fake. Tar bildene og gir nummer fire til Justin før jeg sier: «Sees på konserten, Bieber» Jeg springer ut til Camilla og klemmer henne.

«Heeiii, du har vært der nøyaktig 7 minutter. Hvordan var det? Hei, du ikke grin. Å vær så snill. Shhh. Hva var det han gjorde?» Camilla prøver å roe meg ned, men jeg griner bare enda mer. Jeg er så forvirret. Jeg tørket tårene vekk og greide å frem noen ord: «Inn … i ... bilen … nå»

Jeg løper bort til bilen og setter meg i passasjersetet. Jeg sjekker klokken, 1 time til konserten begynner. Okay Sarah, du må si dette til Camilla. Jeg sjekker det siste bildet og han kysset meg faktisk! Camilla kommer inn i bilen og puster og peser.

«Hva var det? Du er nødt til å fortelle meg alt!» Sa Camilla strengt og så på meg.

Jeg begynner fra starten av og slutter av med det siste bildet. Jeg viser henne bildene og forteller problemet mitt. Hun lytter og nikker. Spør spørsmål og svarer på mine. Til slutt smiler begge to, også gir vi hverandre en stor bjørneklem.

«Kom vi er har en konsert å rekke» Sier hun plutselig. Hun drar meg ut av bilen, setter på et smil også løper vi mot inngangen.

***

Så her står jeg. Jeg står her med min aller beste, beste venninne Camilla. Jeg står her med tusen av pinglete jenter, og jeg er en av dem. Jeg står her og venter på en kjendis som kysset meg.

Vi står i Diamond Sircle. Vi er en av de som er nærmest scenen.

Det har gått lang tid. Justin svetter og kler av seg. Urgh, men det jo alltid positive ting, og det var det nå også: Jeg stjal de kule solbrillene hans også la jeg faktisk merke til at den ene danseren var frisøren min tidligere i dag. Kult!

«Camilla jeg må på do. Snakkes» Skriker jeg i øret til Camilla.

«Hva men det er jo snart OLLG!!» Gråter hun tilbake. Jeg har ikke peiling på hva OLLG er for noe. Jeg har heller ikke peiling på hvordan jeg skal komme meg ut ifra den grinene gjengen med jenter. Jeg føler meg helt lost. Alle griner rundt meg. Det gjør meg så trist. Det får meg til å tenke på alt som skjedde ‘den dagen’. Jeg rister på hodet mitt, i håp om å få det vekk fra hodet mitt. Det fungerte.

«Unnskyld meg» Roper jeg gjennom den grinene massen.

«Press meg forbi er du snill» Roper jeg, og får ut en latter av hvor latterlige disse jentene ser ut.

Ja!! Jeg kan se toalettene og spurter mot dem.

Når jeg er ferdig holder jeg på å gå tilbake, men en dame stanser meg og spør: «Vil du være One Less Lonely Girl?»

Jeg har ikke peiling på hva jeg må gjøre om jeg blir det. Jeg bestemmer meg for å si ja. Jeg tar på meg solbrillene mens damen smiler og drar med meg bak scenen. Jeg kjenner klumpen i halsen kommer trolig fort når jeg ser at jeg skal ut på scenen med Justin. Jeg ser på damen og spør: «Hva skal jeg gjøre?» Hun ser på meg og forteller at jeg skal følge etter Justin. Jeg nikker og forstod ikke noe av det hun sa. Hva skal det bety?

Plutselig ser jeg frisøren min. «Hei!» roper jeg etter henne. Hun ser meg og kommer nærmere. «Ja, så du ble valgt som OLLG? Skal si.» Jeg nikker og smiler tilbake til henne.

Uventet blir jeg dratt ut på scenen. To dansere drar meg inn i en stol og smiler altfor mye til meg. Jeg begynner å tro at jeg snart skal spises og at jeg må nyte de siste timene mine.

Jeg kunne ikke tatt mer feil enn det. Justin kommer gående mot meg, han smiler og synger samtidig. Jeg rødmer og legger hodet i hendene mine. Jeg kjenner at fase to rykker til, jeg kjenner også at to store og velkjente armer løfter hode vekk fra armene mine. Han ser rett inn i mine øyner og gir meg en bukett og en blomsterkrans. Jeg smiler fake. Gud. Dette. Er. Pinlig.

Det er da jeg merker det. Jeg sitter her og mange tusen jenter (og kanskje gutter) ser på meg. Jeg fryser. Jeg visste ikke før nå at jeg hadde sceneskrekk. Jeg frøs.

Justin kommer mot meg igjen og prøver å kose med meg. Jeg ignorerer det og prøver å finne en måte jeg kan få vekk sceneskrekken. Jeg ser ut i publikum, dette gjør meg enda mer redd, men jeg leter etter Camilla. Hun kjenner meg og kan hjelpe.

Jeg leter enda etter Camilla da Justin setter seg ved siden av meg. Jeg får enda mer panikk. Hjertet dunker enda fortere. Han legger armen rundt meg og ser på meg. Shit! Han er rå lekker! Hjertet dunker. Dunk. Dunk, dunk. Jeg leter etter Camilla enda mer desperat enn før. Hjertet dunker enda fortere enn noen sinne.

A/N:

Q: Skriv hva historien din heter under <3

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!