Blessed (Norwegian, JB Story)

Kapittel 19.

«Bieber, ta deg sammen.» Roper jeg mot ham og finner noen klær til å ha på meg.

«Her jeg skal hjelpe deg» Han er brått bak meg og hjelper å kle på meg. Jeg synes dette er veldig flaut. Det er nok for meg at han har sett meg i undertøyet, men nå har han også sett meg naken. Jeg grøsser.

Når jeg har på meg klær, springer jeg ned trappen. Jeg tar med meg et eple og roper ‘hadet’, før jeg springer mot skolen, i håp om at Justin ikke følger etter.

***

Det er tirsdag, og 20 minutter igjen av timen. Vi har kjemi, og jeg er utrolig irritert på meg selv. Drømmegutten sitter foran meg, jeg har selvfølgelig falt pladask for han. Han sitter og jobber, og jeg studerer … ham.

Han er jo bare helt perfekt! Det korte fyldige håret passer perfekt rundt det nydelige fjeset hans. Øynene hans er perfekte, de krystallklare øynene. De er så fine. Den munnen, den altfor fyldige munnen. Jeg er helt sikker på at den er laget av en Gud! Åh, han er så perfekt!

Det er jo helt ironisk at jeg skal ha kjemi med ham. Vi snakker jo ikke akkurat sammen, og om han ser på meg rødmer jeg. Jeg hater meg selv for det, men det hjelper ikke, uheldigvis. Vi kommer nok til å snakke sammen en gang. Ja, ikke vet jeg. For alt jeg vet så kan det være at han synes jeg er rar, eller kanskje utrolig pen? Jeg velger å tro på det siste.

Der ringet skoleklokken ut, timen er ferdig. Jeg ser på ham, før jeg begynner å pakke sammen bøkene. Jeg kjenner at blikket hans brenner i ryggen min, jeg går med raske skritt ut mot døra, i håp om at jeg ikke rødmer. Jeg prøver å unngå blikket med drømmegutten. Men det er noe annet som fanger oppmerksomheten min. Det er noen som holder meg igjen!

A/N:

Q: Skriv hva historien din heter under <3

.

Elsker dere!

Ikke glem å stemme, kommentere og kose dere!