Skal jeg ha Oboy
----
De neste ukene fortsatte på samme måte som alltid.
Brandon hentet meg, vi jobbet på kinoen, spiste og dro hjem.
Men etter den dagen hvor han tok meg med på den Italienske-restauranten hadde han vært litt annerledes. På en god måte, altså.
Men det som er litt unormalt, bra-unormalt da.
Noe som også er bra, er at hele sommeren har jeg ikke fått en enste Anonym-melding. Bare noen bilder av meg, og sånt. Men ikke noe stort.
Men jeg skulle likt å vite hvem det er.
Men jeg vet hvert fall at det ikke er Brandon.
Eller. Jeg stoler på at han aldri ville ha såret meg på den måten.
Det er en rar følelse.
Du vet når du kan stole på noen med ditt liv, ikke sant? Du kunne latt han holde det som dreper deg inntil tinningen, men du vet personen ikke kommer til å fyre av, eller gjøre noe mot deg.
Sånn er Brandon.
---
Jeg holdt på å vaske disken i kinoen, og så bort på Brandon som sto å ordnet med billettene til folk, og slapp dem inn.
Jeg smilte for meg selv.
Jeg så hvordan jentene som skulle inn så på han og hvordan han ikke merket det, men bare smilte et lite smil og kastet noen få blikk bort på meg.
Jeg vasket ferdig disken, og tok imot en nydelig familie som skulle inn å se på den Dory-filen.
De var to voksene, en nydelig dame, og en mann som så på konen si som om hun var den største skatten i verden. Også de to små da, en jente og gutt som løp rundt og fant seg godteri.
Mammaen prøvde å stoppe dem, men de var rett og slett barn. Ustoppelige.
"Du kan glede deg til du får barn, en gang" sa mannen til meg og lo litt av seg selv.
Jeg lo litt med han, og smilte etter dem når de gikk videre til Brandon som skulle ta billettene deres.
Når jeg og Brandon var ferdig, gikk vi til parken. Vi hadde spist på kinoen, så ingen av oss var spesielt sultne. Vi satte oss på en benk midt i parken og snakket om skolestart.
Blæh
Jeg hadde bestemt meg å fortelle Brandon om "anonym".
Han lyttet interessert, men jeg hørte på stemmen hans når jeg var ferdig hvor irritert han egentlig var.
"Hvordan kan noen gjøre noe sånt?" Spurte han oppgitt. "Mot deg, også!" Avsluttet han.
"Jeg vet ikke, men Anonym har holdt seg unna i sommer da," sa jeg og smilte oppmuntrende til han, og lot være å si noe om de få bildene jeg hadde fått i sommer. Når han så smilet mitt myknet han litt
Vi satte oss inn i bilen og han begynte å kjøre.
Vi snakket om alt og ingenting.
Alt fra skolen, til skostørrelser.
--------------------------------------------------------
Hei folkens, enda en del.
Jeg kan ikke tro at jeg snart har 30k lesere! Dere forstår ikke hvor mye dere betyr for meg! Tusen, tusen takk!
Håper alle har hatt en nydelig dag, så snakkes vi.
Springfire