Skolens Badgirl

Matforgiftningen til MatMor

"Jasså. Så det er hit du bringer alle chiksa?" Sa jeg og dunket han i skulderen.
----

Han så ned på meg, smilte sitt fantastiske smil og ristet på hodet. Innerst inne ble jeg egentlig litt lettet, og smigret. Jeg kjente rødmen spre seg svak over ansiktet mitt, og jeg så fort ned og lot håret mitt dekke for ansiktet mitt. Brandon lo og førte en finger ned mot haken min og presset hodet mitt svakt opp. Til hans overraskelse hadde jeg presset på meg det største, falske gliset du noen gang har sett - og vi brast ut i latter begge to.

Jeg gikk ut av det lille grepet Brandon hadde presset på ansiktet mitt og så opp igjen på den nydelige lille plassen som lå noen meter foran meg. Det var en liten lekeplass, med en sandkasse, et par med husker, dumphuske og en liten sklie. Ved siden av lekeplassen var det en liten benk. Brandon tok hånden min og førte meg bort til huskene. Vi satte oss på hver vår, og husket frem og tilbake som om vi var små 5-åringer igjen. Jeg smilte for meg selv, og kjente det lille av vind som jeg fikk i ansiktet mitt kjøle ned den siste restene av rødmingen min.

----

Vi satt å husket, snakket og lo i minst en halvtime før Brandon gikk av husken sin. Jeg fortsatte å huske, og så at han kom bak ryggen min. Plutselig kjente jeg et rykk i husken, og jeg lo. Brandon sto nå å dyttet meg. Jeg lot latteren trille ut av munnen og jeg hørte han le bak meg. Etter en liten stund til begynte jeg å få vondt i rumpa, og ba Brandon om å stoppe igjen. Han stoppet meg på tilbakeveien mot han, og løftet meg av husken og ned på bakken igjen. Vi gikk bort til benken og satte oss ned. Brandon fant frem sekken som han hadde slengt på bakken, og fisket frem to kjekspakker, en brus og to glass. Og plutselig tok han opp en flatskjerm og en kinosal ut av sekken sin også!

Not

Han smilte til meg, og åpnet den ene kjekspakken, og rakte den mot meg. Jeg smilte og tok to stykker. Etter det satt vi bare å gomlet på kjeks, drakk brus og kjente på det kjølige vinterværet. Et par timer etter det begynte vi på veien hjem. Brandon tok forsiktig hånden min, og jeg prøvde å holde igjen gliset som bare ville spre seg i hele ansiktet mitt. Jeg prøvde å være kul med det, men herreminhatt - alle jenter setter pris på når en gutt holder hånden din. Jeg slengte forsiktig med armene imellom oss, og vi gikk så si i stillhet hele veien hjem. Men ikke en klein stillhet. Bare en koselig, littebittegranne klein stillhet. Men jeg nøt det. Hvert sekund.

Når vi kom hjem møtte vi noe litt, hva skal man si? Annerledes.  William sto på kjøkkenet med et forkle rundt halsen, der det sto "MatMor" på, og rørte i et eller annet som var i en bolle foran han. Jeg fniste og gikk inn for å se hva han holdt på med nå.

"Blåbærmuffins" var alt han sa når jeg stelte meg ved siden av han. Og det var nok. Jeg hoppet i været, kastet armene mine rundt halsen hans og han lo som en gærning. Jeg virkelig elsker hjemmelaget blåbærmuffins. "Tusen, tusen takk!" Sa jeg og gikk ut av grepet jeg hadde rundt halsen hans. "Alt for deg vet du" sa han og så bort i retning Brandon som fortsatt sto i gangen og så på vår lille scene som nettop hadde hendt på kjøkkenet. "Du er jo tross alt søsteren min" la han til, og smilte et litt mer nervøst smil.

Jeg rynket brynene og så bort på Brandon akkurat i tide til at jeg så at han sendte ett eller annet blikk i retningen til William. Brandon merket at jeg så på han, og snudde seg for å henge op jakken sin.

Merkelig.

Jeg hevet skuldrene og gikk inn i stuen mens jeg ventet på at William skulle bli ferdig med bakverket mitt, eh - jeg mener hans.

Det tok 20 minutter med ren lidelse før muffinsene endelig var ferdig, og William ropte på meg og Brandon. Jeg hinkehoppet fornøyd bort til kjøkkenet og truet William. "Ødelegger du blåbærmuffins for meg nå, da sliter du ikke bare litt unge mann" sa jeg smakte på en.

ShitPåMinPomesfrittes!

Det var jo faktisk ikke så ille. Tenkte jeg mens jeg brakk meg ned i do. Åjoda, det var ille. Hvor var blåbærsmaken og i det helle tatt muffins smaken?
Jeg flirte litt for meg selv, og stablet meg opp på beina igjen, og vekk fra doen for å pusset tennene mine.

----

Jeg våknet med litt av en hodepine dagen etter.
Okey.  Imorgen drar jeg til Norge igjen.
Jeg klarte meg igjennom natten med bare tjue ganger på do etter matforgiftningen til William. Men det er lørdag. Lørdag - I love you!

--------------------------------------------------------------

Hei folkens, og godt nyttår!!
Veldig sen godt nyttår! Jeg er en veldig slem, slem, slem liten greie uten noe tegn til inspirasjon eller unnskyldning.
Men alt jeg kan si er alt jeg skal prøve mitt beste på å bli bedre på å skrive mer. Jeg skal virkelig prøve.

Uansett, så håper jeg alle har hatt en helt rå uke, og vi er over halvveis i den, så bare litt lidelse igjen så, så er vi i boks med denne uka også.

Vel, jeg får ikke sakt det nok, men jeg er utrolig, utrolig glad i dere og all den støtten jeg får - som jeg trolig ikke fortjener! Tusen takk for at dere holder ut med den skrullen her. Jeg setter enormt stor pris på det!

Vel, det var alt. STILL SPØRSMÅL (hint, hint) så snakkes vi.

Springfire