Skolens Badgirl

Flyplassen

Jeg så ut av det doggete vinduet mitt.

Jeg satt og tegnet små hodeskaller, på
det kalde vinduet. Hvem gjør vel ikke det?

Menneskene var faktisk overalt!
På fortauet, i skogen, i parken, på resturantene og i hagene sine.

Noen syklister kjørte i veikanten.
Jeg har aldri hatt sansen for å sykle.
Jeg går som oftest.
----

Vi hadde kjørt i 20 minutter, så vi var snart på flyplassen.

Når vi hadde kommet frem, ordnet vi med koffertene, handlet godis - Selvfølgelig. Og ordnet med passene.

Jeg satt å gumlet på et rundstykke, da en skjærende stemme i høyttalende begynte å snakke. Det var en damestemme.

"Hei alle sammen. Flyet til London og Maldivene er forsinket på grunn av mye vind, og mulighet på storm. Flyene vil lette om noen timer. Altså klokken ett. Ha en fin dag videre."

Sukk hørtes overalt. Det slapp et lite sukk ut av meg også. Så klart måtte flyet vårt være forsinket.

Vel vel

Tenkte jeg og gumlet videre på det smakløse rundstykket mamma hadde kjøpt til meg.

----

Et kinesisk-par satt og diskuterte ett eller annet. Plutselig ble damen helt rød i ansiktet og kastet maten sin på mannen, og skrek noe til han.
Mannen så seg forvirret rundt, og snakket rolig tilbake til damen.

Men det hjalp ikke, det neste var at han fikk colaen hennes i ansiktet.
Nå ble han sur, og det ble en liten matkrig mellom dem.

Damen vant så klart.

"GIRLPOWER" vet du.

Jeg måtte le litt for meg selv, men merket fort at jeg stirret på dem, så jeg snudde fort på hodet og lot øynene gli gjennom menneskemengden som hadde samlet seg ved kassen, da jeg plutselig fikk øyekontakt med en høy gutt.
Kan ikke ha hvert mer en 18 år, tror jeg.

Han hadde honningbrune øyne,mørkebrunt hår og markerte kinnbein, og ingen tvil-han der er drit kjekk! Med stor "K"!

(Bildet)

Muskuløs var han også.

Jeg trakk fort blikket mitt vekk fra han, men jeg rødmer aldri. Heldigvis.

Jeg følte blikket hans i nakken, og jeg ble faktisk lettet da jeg omsider så han komme slentrende bort til bordet vårt. Men det var bare før jeg fikk jeg indre panikk!

Jeg studerte skoene mine, da jeg skjønte at han var på vei. Men jeg så fort opp da en mørk mannestemme fylte ørene mine.

(Samtalen skjer på engelsk)

"Hallo" hører jeg han si.

"H-Hei" svarer jeg.

"Mitt navn er Brandon, hva heter du?"

"Uhm. Caroline. Men du kan kalle meg for Carro, vis du vil."

"Hm. Carro.. For et nydelig navn! Hyggelig å møte deg!"

"Deg også"

Så han er gentleman typen, altså.

"Så! Hvor skal du?" Spurte jeg for å ha noe å snakke om.

"Jo, jeg skal til London." Sa han med et smil.

"Jeg også" sa jeg "jeg skal flytte dit

"Kult! Hvilken skole da?"

"Uhm.. Husker ikke helt. Men jeg skal bo rett ved *random adresse*, og jeg skulle gå på den skolen som er i nærheten."
"Fett! Det er den skolen jeg går på!"

Hvordan er det mulig?
Er han en stalker eller noe?

"Kult!" Sa jeg! Kanskje jeg får meg en venn.

Not

Hvem prøver jeg å lure. Han kommer aldri til å ønske å være med en som meg.

"Men jeg må gå! Her er nummeret mitt! *random nummer* så snakkes vi der!" Sa han

"Okey!" Sa jeg, og så på at han spurtet nedover gangene, og kræsjet i et par folk. Beklagde seg, og løp videre.

Jeg nynnet mitt på "Hold my hand" av Jess Glynne mens jeg gikk nedover gangene..

Vent.. Hvor er mamma? Bare gikk jeg fra henne..? UPS...

----------------------------------------------
Hei alle sammen! I dag er deg endelig fredag! Sorry for at det ikke skjedde så mye denne gangen. Men det blir bedre! Håper vi snakkes senere!

Springfire