Skolens Badgirl

Cameron

Vent, hvem var egentlig denne fyren?
---
Cameron!
Aha! Så det var det han het!

Cameron, fint navn..

Jeg så bort på Susan og Micke.
Vi hadde alle det samme blikket.
Noe var på gang mellom Isabell og Cameron.
Og hva det er.
Skal vi finne ut av.

Susan, Micke og jeg avtalte av vi skulle dra til meg på fredag.
Og nå var det torsdag.. Så..
Lenge igjeeen..!

Uansett. Vi skulle spionere på dem resten av dagen, og imorgen. Vi må finne ut hva som skjer.

Om han er god nok for henne, liksom.

Jeg spaserte hjem fra skolen sammen med Susan. Skolen var nettop ferdig, og vi skulle hjem til henne.

Hun bodde ikke så langt fra meg, et par kvartaler unna. Men hun har et stort, hvit hus, med stor hage, og gjerde dom passer på tomten for pervoer.
Vi gikk inn døren, og det første jeg så. Eller egentlig hørte var bjeffing,

Noen små "voff" fra kjøkkenet og lyden av labber som trippet bortover gulvet før jeg gikk øye på den søtest lille valpen noen sinne!

Hvit i pelsen, små søte valpelabber, og ører som hang ned på siden av hodet.

"Tricksy" sa Susan og smilte.
"Tricksy, hva?" Sa jeg helt trollbundet av den lille skapningen som sto foran meg.

"Valpen du sikler etter heter Tricksy" sa Susan bestemt,

"Åja! Så klart" sa jeg og smilte da Tricksy bjeffet på meg en gang til.

Jeg kastet av meg skoene, hektet jakken min på hodet til Susan, og spurtet inn i huset etter valpen.

"Wow" sa jeg, og bråstoppet.
Huset deres var nydelig! Høye, brede rom. Som var malt i en beroligende hvit farge. Susan kom trippende inn med et stort glis rundt munnen.

"Så, hva skal vi gjøre med Isabell-saken?" Spurte Susan meg ivrig.

"Wow" var alt jeg klarte å presse frem.

Bildet på veggen, store åpne vinduer med nydelig utsikt. Skap som strakte seg langs hele veggen, glassbord i stuen, blomster i vaset over alt, nydelig lukt var det også.

De hadde nydelig hus.

"Hva?" Spurte Susan meg.

"Huset deres, wow!" Sa jeg og studerte et bilde på veggen malt av en kvinne.

"Oldemoren min" sa Susan med trist stemme.

"Åja, Okey" sa jeg og snudde meg mot henne, og ga henne en klem.

Vi gikk opp på det nydelige rommet hennes, og diskuterte planen vår.
Men vi slår ikke helt til før alle detaljene er klare, og vi vet hvor vi har Isabell og Cameron.

Jeg var ganske fornøyd med planen vår, og leste gjennom de slurvete notatene som jeg og Susan hadde skriblet ned på et ark.

Dette var altså planen;

----------------------------------------------

Hei igjen, folkens! Fredag er her, og det betyr enda en ny del! Håper dere liker den, og ikke blir alt for oppgitt av de legendariske "Vårild-sluttene" mine.
Håper dere likte den, så snakkes vi.

Springfire