Jobbkatastrofen

986 54 17
                                    

Dette var noe nytt
----

"Så, hvor skal du prinsesse?" Spurte Brandon meg da vi gikk fra butikken og inn i bilen hans.

"Oxfoardroad 23. Og ikke kall meg prinsesse, Okey?"

"Uuu.. Så denne prinsessa kan bite?"
Sa ham ertende.

"Du skulle bare vist" sa jeg med et lurt smil om munnen.
"Denne prinsessa her har mer på lager enn du aner"

Han smilte det varme halvsmilet sitt til meg, for han dro om nøkkelen og startet bilen. Ferrarien sin.. Har alle guttene i denne klassen en Ferrari?

Brandon har en rød, stor, blank Ferrari. Fra nå av er rød favorittfargen min.

Han kjørte glatt ut av den lille parkeringsplassen, og ut på hovedveien.

London er stort!

Vi satt i den store bilen hans, med en pinlig stillhet hengende i lufta.

"Hva skal du idag, da? Må jeg haste med å få denne prinsessa tilbake til slottet sitt?" Sa han med et lurt smil.

"Nei.. Jo shit! Jobben! Gass på mann!" Ropte jeg til han, da jeg kom på jobben som begynte klokken 5, som nå var en halvtime til.

Brandon gasset på med en gang da han så det skremte utrykket i ansiktet mitt skrike til han.

Jeg rakk akkurat å komme hjem, ordne meg fort, løpe inn i bilen til Brandon, som fortsatt sto å ventet på meg. Bort til jobben. Avtalt at Brandon skal hente meg, hoppe inn i "uniformen" jeg skal bruke,og stille meg klar til klokken 5.

Jeg sier det fort og greit.
Dette er det vanskeligste jeg noengang har gjort. Untatt å prøve å få opp det syltetøylokket den ene gangen, men det er en annen sak.

Den jobben her får jeg aldri!

Jeg klarte å søle på kundene, knuse 2 fat og ett glass. Miste pizzaen på bakken, skrike til en del kunder og jage bort noen kunder, også.

Dette kunne ikke gått bedre.

Not

Jeg satte meg ned i setet foran sammen med Brandon med et sukk.

"Så, hvordan gikk det?" Spurte Brandon meg.

Jeg fortalte han om de forferdelige siste 2 timene, mens han satt og nikket og hørte på alt jeg hadde å si, og kom med noen innspill her og der.

"Jeg vet hva du skal gjøre" sa Brandon da jeg omsider var ferdig med å forklare.

"Jeg jobber på en kino ikke så la har herfra. Jeg kan da alltids spørre om du kan få prøve deg på å jobbe med meg, en dag, eller noe?" Sa han, som en engel som nettop hadde sendt mitt reddende håp om ny telefon.

"Åja! Kan du virkelig gjøre det, Brandon! Tusen tusen takk!" Ropte jeg og klemte han så godt jeg kunne der vi satt i bilen.

"Ikke noe problem det, prinsessa" sa han og startet bilen.

Begynner jeg å få følelser for denne gutten?

----------------------------------------------

Hei folkens! Enda en del, som jeg lovet dere! Håper dere liker den, blir mer Brandon i de følgende delene! Følg med, så snakkes vi.

Springfire

Skolens BadgirlWhere stories live. Discover now