Skolens Badgirl

Sleepover? Sleepover.

Jeg håper det
----
Det er fredag igjen.
Det er nå en hel uke siden Brandon bare forsvant. Jeg har ringt, sendt meldinger - til og med til foreldrene hans. Men de er som forduftet fra vår våt Moder jord. Unngår han meg, eller hva holder han på med?
Vi er i november nå, og det er ikke lenge til nyttårs-ballet på skolen vår. Jeg hadde et bittelite håp om at Brandon kanskje, bare kanskje - ville spørre meg på balletMen nå er den kanskje'n blitt til NOT.

Jeg trasket ut ytterdøren, med sekken hengende på den ene skulderen og et håp om at Brandon kom til å stå på gårdsplassen med et fantastiske glis om munnen og et forventningsfullt blikk.
Selvfølgelig sto han ikke der. Men det er jo lov å håpe, ikke sant?
William måtte dra tidlig på skolen i dag, så da endte det med at jeg måtte gå til skolen alene. Ikke det at jeg egentlig har så mye i mot det. Det er egentlig veldig bra for meg å være ute og lufte skrollen litt når jeg har mye å tenke på.

----

Når jeg kom frem til skolen lot jeg blikket gli en ekstra gang over parkeringsplassen før jeg ristet på hodet og gikk videre.
Nå må du slutte å håpe, Caroline. Du må bare innse at han er enda en gutt som ble venn med deg, for å bare rett og slett såre deg. Jeg pustet tungt ut, og gikk inn dørene til skolen. Jeg trodde virkelig at han var annerledes.
Inne på skolen var det som møtte meg en mengde med svette gutter og overparfymerte jenter presset sammen i en gang på vei til timene sine. Jeg fikk presset meg bort til Isabell og Susan som sto ved drikkefontenen. Vi hadde bestemt oss for at i dag skulle alle dra til Isabell for å ha en sleepover. En sleepover er akkurat det jeg trenger nå. Og det vet de.

Skoleklokken ringte. Jeg heiste sekken på plass på den ene skulderen, og gikk sammen med Susan til engelsktimen. Når jeg hadde kommet inn i klasserommet, kapret den bakerste raden sammen med Susan, måtte jeg dobbeltsjekke at jeg hadde alle bøkene jeg trengte.

Flott, Caroline. Du klarer å huske skriveboken, men selve engelskboka glemmer du? "Susan, jeg må bare bort til skapet mitt for å hente engelskboka" mumlet jeg og kunne se for meg gliset som Susan sendte meg bak ryggen på meg.
På vei til skapet måtte jeg gå forbi de største dramaqueensa du noengang kunne lagt øynene dine på. Når jeg gikk forbi dem hørte jeg et kjent navn.

Brandon.

Jeg bråstoppet rett ved dem, og latet som om jeg skulle vente på noen ved doen mens jeg egentlig bare sto å tyvlyttet. "Ja! Jeg vet det liksom. Jeg så han i en  klesbutikk i helgen, liksom! Han så meg heldigvis ikke da, liksom. Men jeg skjønner ikke hvorfor han ikke er på skolen! Han liker virkelig godt den jenta, azza" hørte jeg den ene si. Hun andre bare nikket, og sa noe jeg ikke fikk med meg.
En ny jente, ja.

Selvfølgelig.

--------------------------------------------------------------

Hei folkens! En ny del fra meg! Men også en veldig sen del fra meg. Sorry for det, og for at det ikke kom noen fredags-del.
Jeg rakk det bare rett og slett ikke. Jeg håper dere forstår.
Jeg må også bare slenge med at jeg svaret på alle spørsmålene dere har stilt i det siste på onsdag! Så har du noe du lurer på, så er det bare å slenge det med nå!

Ha en fin kveld videre, så snakkes vi!

Springfire