Er du sikker?

503 23 17
                                    

VIKTIG PÅ SLUTTEN!

- I love you!
----

Brandon kjørte meg til flyplassen. Jeg satt å tittet ut av bilvinduet mitt, og tenkte tilbake på sist gang jeg var i Norge. Jeg var en helt annen person. Jeg snudde hodet mitt mot Brandon, og smilte. Og jeg er en annen person - på grunn av han. Han snudde litt på hodet, og merket at jeg så på han. "Jasså, du liker det du ser. Gjør du ikke?" Sa han og smilte et lite smil.
"Så klart gjør jeg det" sa jeg og lo.

Brandon lo med meg, før han plutselig ble seriøs. "Er du sikker på at du er klar for å dra tilbake til Norge?" Han så seriøst på meg, og det fikk meg til å tenke. Er jeg virkelig klar for å dra tilbake? Nei. Så klart er jeg det. Jeg skal ikke rømme fra fortiden. Jeg merket at jeg hadde rynket brynene mine svakt, men nikket raskt tilbake og presset frem et lite smil. Han ventet tydelig på at jeg skulle si noe, men det hadde jeg ikke hadde planer om - så jeg bøyde meg over å skru på radioen.

----

Jeg hadde levert fra meg bagasjen, og jeg og Brandon satt å spiste. Vi hadde enda en time før flyet mitt skulle gå, og vi hadde enda ikke spist frokost. "Er du sikker på at du vil til Norge? Du kan jo feire jul hos oss. Det er ikke for sendt å velge noe annet." Sa Brandon igjen og så håpefullt bort på meg. Jeg ristet bare på hodet, og sendte han et lite smil. Jeg skulle ønske han forsto hvor viktig besteforeldrene mine er - og Norge er for meg.
Jeg nølte litt, før jeg la til "Hvis du absolutt vil feire jul med meg, så bli med meg til Norge, da" sa jeg og lo. Brandon lo litt, og rynket brynene. For å skifte samtaleemne sa jeg "Tenk da. Vi møttes tilfeldig på en flyplass" jeg smilte og så Brandon smile for seg selv. "Ja. Det var skjebnen" sa han og blunket til meg. Jeg lo og slo han på brystet.
Vi ryddet bort restene av maten, og Brandon ble med meg bort til gaten min.

Høyttalerne på veggene sa at flyet vårt var klart, og vi skulle begynne med ombordstigningen. Jeg reiste meg opp, og Brandon gjorde det samme. Jeg klemte Brandon og sa "ha det" før jeg gikk til køen. Jeg rettet litt på klærne mine, og tok et dypt innpust. Når det var en person før meg i køen hørte Brandon igjen. "Caroline! Vent, da!" Jeg snudde meg og så Brandon presse seg i gjennom mengden. Han kom bort til meg. Det så ut som om han skulle si noe, men han forble stille. Flyvertinnen bak meg begynte å bli utålmodig, men det brydde ikke Brandon seg noe om. Han bare hvilte hodet mitt i hendene hans - og kysset meg.
Jeg hørte menneskene rundt meg både mumle irritert, og si 'aw'. Vi trakk oss fra kysset, og det var min tur i køen. Jeg klemte Brandon kjapt, hvisket noe i øret hans og gikk inn på flyet etter at flyvertinnen hadde kjekket billetten. Brandon ble stående litt, men ble fort dyttet vekk av mengden bak han.
Jeg smilte for meg selv mens jeg gikk bortover til flyet mitt.

Jeg tenkte på Brandon hele flyturen hjem. Uansett hvor mye jeg prøvde, så klarte jeg ikke å tvinge tankene mine over på noe annet.

Hvordan skal jeg overleve hele julen uten han?

--------------------------------------------------------------

Hei igjen folkens! Håper dere har savnet meg! For jeg har virkelig savnet dere!
Men jeg har tenkt mye i det siste, og jeg har hatt veldig lyst til å starte en ny bok her på Wattpad. Men jeg er veldig usikker, så jeg trenger deres råd.

Skal jeg skrive på denne mindre enn det jeg egentlig pleier og starte en ny bok, eller skal jeg fortsette med denne og fokusere fullt og helt på denne? Jeg er utrolig glad i dere, og støtten dere gir meg. Og jeg håper at hvis jeg starter på en ny bok, at den støtten forblir, for dere er absolutt fantastiske!

Help me!?

Men det var alt, så vi snakkes!

Springfire

Skolens BadgirlWhere stories live. Discover now