Skolens Badgirl

Snublefot

Viktig på slutten av delen!!
----
Hva skjer med meg?
----

Brandon snudde seg mot meg. Det så ut som om han skulle si noe, men stoppet og..

Myknet?

Når han så at jeg rødmet.
Han kremtet, men jeg tror han hadde glemt hva han skulle si. Jeg smilte litt for meg selv, og så opp på han.
Han hadde øynene klistret på munnen min.
Først så trodde jeg at jeg hadde noe mellom tennene som han så nå som jeg smilte. Jeg kastet et fort blikk på speilet ved døren, men jeg hadde ikke noe mellom tennene.

Heldigvis.

Men det begynte å bli litt kleint av at han bare satt der. Så på munnen, eller leppene mine, og jeg bare kunne sitte her liksom.

"Så, vil du ha noe? Appelsiner?" Spurte jeg, da jeg kom på samtalen vår ved skolen. Igjen.
Han smilte, da han skjønte hva jeg mente, men han bare ristet på hodet.
"Nei takk" sa han høflig.

Når var det han ble det?

"Men du hater meg ikke lenger? Eller?" Spurte jeg han litt nølende. Dumme, dumme deg Caroline! Begynne på det temaet nå!
Tenk å få et "jo" rett i fleisen nå, du.
"Hater deg?" Han så rart ned på meg.
"Ja? Som du gjorde på skolen, ikke sant?"

Nå så jeg et lys i øynene hans...

Nå forsvant det.

"Jeg beklager for det. Det var helt teit av meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det.. Vanligvis spør jeg ikke om sånt, men kan du tilgi meg for det?" Jeg prøvde å møte øynene hans, men han stirret i bakken.
"Selvfølgelig kan jeg det" sa jeg. Endelig så han på meg igjen.
Med et smil om munnen.
"Du skal ikke angre på det! Jeg kommer til å være som livvakten din! Alltid der for deg hvis du trenger noen å..-"

Okey. Dette blir litt mye. Nå er Brandon helt ute å kjører..

"Du" avbrøt jeg han.
"Tror du ikke jeg kan passe på meg selv? Jeg klarer da å unngå å skade meg jeg?"

"Nei", svarte Brandon.

Jeg viste det selv.

Det var en grunn til at alle kalte meg "snublefot" (folk gjorde faktisk det) når jeg gikk i barnehagen. Jeg smilte for meg selv, og la meg ned på ryggen i senga. Brandon gjorde det samme.

Vi lå lenge å bare stirret i taket. Eller.
Jeg stirret i taket, men jeg så i sidesynet at Brandon stirret på meg. Men akkurat nå gjorde jeg ikke noe med det.

Men etter en liten stund snudde jeg meg mot han. Han lå fortsatt å så på meg, og smilte av da jeg snudde meg.

"Så?" Sa jeg nølende.

"Er det nå du skal be meg om å pelle meg ut herifra så du kan sove? For jeg gjør virkelig det hvis du ønsker det. Kanskje det er best for deg også." Sa han mens han satt seg opp.

Huh?

"Neinei! Du kan bli litt til" Sa jeg fort.
Jeg så munnviken hans løfte seg, og han han la seg ned igjen, og dro meg med i samme slengen. Jeg hadde tydeligvis satt meg opp i sittende stilling.
Jeg smilte for meg selv, og lot Brandon dra meg ned i senga igjen.

-------------------------------------------------------

Hei folkens! Først håper jeg bare at dere likte delen, og gjerne kommenter! Dere gjør alltid dagene mine så mye bedre!

Men nå komme det viktige!:
Jeg treger å vite av dere hva slags deler dere liker at jeg lager best! Om det er de drama-scenene med Sienna og gjengen hennes. Eller hjemme scenene, skole scenene, de delene med Brandon, eller om dere rett og slett ikke bryr dere så mye.
Håper på svar fra så mange som mulig. Tusen takk!
Vel, vi snakkes!

Springfire