Skolens Badgirl

Isabell

(Alle samtalene i London skjer på engelsk. Uten om de med moren til Caroline, så klart.. Sorry, har ikke sett gjennom skrivefeil)

RIIIIING!

"Blæh" der kom den jævla vekkerklokken igjen.. "En fin måte å starte dagen, tviler jeg på" mumlet meg.

Jeg hoppet elegant ut av sengen.
Og med elegant, mener jeg et forsøk på hopp, men det ente med at jeg sklei så lang jeg var på det kalde gulvet.

"Auch" sukket jeg, og stablet meg på beina igjen.

Mandag.

Æsj. Jeg hater mandag, det er som tirsdagens styggere søster..

Jeg tok på meg en hvit t-skjorte, svart bukse og en slitt svart skinnjakke.
+undertøy så klart.

Jeg subbet ned trappen og gikk mot kjøkkenet.

Jeg ser på klokken..

HVA?

Kvart over åtte?

Plutselig fikk jeg råhast!

Jeg grabba et eple, tygde på det en liten-liten stund, før jeg kastet den hardt i søppelbøtten.
Jeg spurtet opp trappen igjen, og inn døra til badet.

Jeg pusset tennene, børstet håret.
Og gikk på do, som alle andre vanlige personer.

Jeg løp ned trappen igjen med sekken over ryggen, hoppet ned i conversa mine, slang på meg jakken og løp ut døren.

Jeg kikket på klokken, 5 minutter!

Jeg hadde bare brukt 5 minutter siden jeg merket jeg hadde dårlig tid.

Kan noen ringe Gunniess rekordbok for å informere om at verdens lateste person kom seg ut av døren på 5 minutter!

Men. 7 minutter til skolen starter.

Jeg småløp bortover fortauet til skolen og rakk akkurat timen til da den begynte.

Men.

Jeg hadde ikke rukket å gå innom skapet mitt, så jeg bare stakk når læreren snakket om ett eller annet om kvadratroten av.. Osv..

Læreren ropte etter meg, men jeg bare himla med øynene og gikk til skapet mitt, rektoren hadde ikke giddet å vise meg rundt, så jeg sleit nok med å finne klasserommet mitt, og nå må jeg finne skapet mitt, ved hjelp av et uleselig papir.

Okey, jeg har skap 347.
Jeg gikk langs skapveggene.

344, 345 ,346 og 347!

Der! 347 , jeg åpnet skapet, og der lå alle bøkene mine fint sablet.

Så lenge.

Jeg grabbet til meg samfunnsfagbøkene mine, og skulle til å gå tilbake til samfunnsfagtimen, da jeg kom på at det var mattetime vi hadde.. Æsj, jeg hater matte.

Vel vel, jeg tok ut mattebøkene og gikk til timen igjen.

Når timen var ferdig gikk jeg tilbake til skapet, hentet bøkene og inn i neste time som var engelsk.

Når jeg kom inn i timen, satte jeg meg lengst bak til høyre ved vinduet.

Vi hadde nettopp startet, da en vakker, blond jente kom hastende inn i klasserommet. Hun tok et kjapt blikk ut i klasserommet. Før hun sa unnskyld for at hun var sen, og gikk mot plassen sin..

Som var ved siden av meg.

"Hei" sa den blonde jenta.
"hei" svarte jeg med blikket festet mot læreren. For en gangs skyld.

"Jeg heter Isabell, du da?"
"Jeg heter Caroline, men du kan kalle meg for Carro," sa jeg til henne.

Sånn fortsatte vi bare å snakke gjennom hele neste time også. Vi hadde engelsk sammen. Og engelsk kan vi jo.

Når timen var ferdig, var jeg på vei til kantinen, da jeg hørte noen bak meg som løp og ropte vent.
Jeg var sikker på at det ikke var meg, så jeg bare fortsatte med å gå. Helt til jeg hørte; "Carro, vent!"

Jeg snudde meg rundt, og fant Isabell løpene gjennom alle de store klyngene av mennesker. Jeg stoppet og så smilene på den klønete sikksakk løpingen til Isabell rundt menneskene-massene.

"Hei" sa jeg da hun hadde kommet helt opp til meg.

"Hei, Carro, skal vi sitte sammen i kantinen?" Spurte hun meg med et håpefullt smil formet i munnen.

"Så klart, du må fortelle meg litt hvordan ting fungerer her." Sa jeg oppgitt og så ut over alle de bordene med forskjellige typer folk over alt.

"Ja, vel. Det er ikke så komplisert. De populære sitter ved bordet i midten av alle, for å være midtpunktet, liksom. Nerdene sitter gjemt bakerst til venstre, ute av hele greia. De musikalske sitter foran til høyre, geekene sitter foran til venstre, også pleier jeg å sitte sammen med vennene mine bakerst til høyre.. Vi er liksom ikke del av en gjeng." Sa Isabell, og trakk pusten dypt etter den lange talen, og pekte nedover mot bordet der hun pleier å sitte.

Når jeg gikk nedover til bordet til Isabell, var det noe som fanget oppmerksomheten min, Brandon. Brandon fra flyplassen så mot meg og vinket. Jeg vinket tilbake og smilte.

Han satt ved det populære bordet. Ikke så rart, tenkte jeg. Med DE kinnbeina. Tenkte jeg for meg selv.

Jeg måtte le av tanken.

Vennene til Isabell var veldig hyggelige! Det var Micke, og Susan.

Vi satt og snakket om alt og ingenting en god stund, da Isabell og Susan sa at de skulle ha en jentekveld på fredag, og de syntes det ville bli kjedelig med to stykker, så de inviterte meg med.
Jeg sa selvfølgelig ja, og smilte til dem.

Da jeg hørte Isabell og Susan gispe, og Micke mumlet "Ojda".

Jeg snudde meg fort rundt, og forventet å se Brandon eller noe, men nei.. Det var..-

----------------------------------------------
Hei igjen dere!
Fredag igjen, som betyr at jeg oppdaterer mer.
Håper dere liker serien min! Idag overrasket jeg meg selv med over 900 ord!
Klapp på skulderen Vårild!
Legg gjerne igjen en beskjed, eller  til folk i serien min!
Så snakkes vi!

Springfire