Skolens Badgirl

Blåbærmuffins og en blåveis

- men jeg har savnet denne gutten helt forferdelig mye.
----

Jeg våknet neste dag, og hoppet ut av sengen. Jeg dro på meg en singlet, og en joggebukse for så å gå ned på kjøkkenet. Når jeg sto i trappen på vei ned kjente jeg at jeg hadde glemt noe viktig. Jeg gikk i gjennom prøvene som vi hadde på skolen denne uka.
Det var ikke noe før på torsdagen.
Jeg trakk på skuldrene og gikk ned resten av trappen. Når jeg kom inn på kjøkkenet husket jeg hva jeg hadde glemt.

Brandon bor jo hos oss. Hva var det jeg tenkte med?

Her kommer jeg, ser ut som et kråkereir og han klarer å sto på kjøkkenet klokka halv 7 på morgenen og se like bra ut som alltid. Snakk om utklassing. Brandon stoppet med det han gjorde, og tittet opp på meg. Det så nesten ut som om han ble litt overrasket og litt betenkt, før han lo. Jeg kunne føle varmen spre seg i kinnene, men jeg rettet meg opp og gikk bort til det ene skapet for å fiske frem brødet. Jeg kunne føle Brandon sitt blikk i ryggen når jeg snudde ryggen til, og jeg prøvde å bare ignorere det.
Noe som ikke var særlig lett.

Tilslutt bare snudde jeg meg brått til Brandons store forskrekkelse, skrek og løp bak ryggen hans og hoppet opp på den. Det var nesten så han mistet balansen, men fanget den opp igjen med et godt tak rundt hoftene mine. Jeg lo høyt da han bøyde seg så langt forover at jeg trodde jeg skulle skli ned på gulvet å brekke nakken. Men jeg skrek ikke. Fordi jeg viste han aldri ville gjøre det med vilje.

Så derfor gjorde jeg det. Jeg må jo se en reaksjon på denne gutten her!

Jeg løsnet grepet som jeg hadde rundt overkroppen til Brandon og raste ned ryggen hans. Og du kan gjette at jeg angret i etterkant. Jeg prøvde å ta imot fallet med hendene, men det ente bare med at den ene hånda mi knakk sammen, og at jeg dunket hardt med magen først rett ned i gulvet. Latteren til Brandon stoppet brått, og alt ble stille. William kom inn sekunder etter inn i rommet.

"Hva er det du driver på med? Prøver du å drepe søstera mi?" Skrek han til Brandon, og løp bort til meg. Armen min gjorde så vondt at jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre. William snudde på meg, så de kunne se ansiktet mitt. Jeg presset frem et smil og en liten latter, før jeg fikk en rask frysning gjennom hele kroppen av det kalde flis-gulvet som jeg lå på. Brandon satte seg fort ned ved siden av meg. "Er du kald" sa han mer som en selvfølge etter skjelvet mitt. Han skulle til å ta av seg genseren før William la en hånd på brystet hans som stoppet det.

Takk for den da, William.

William tok av seg sin genser, og tredde den over hodet mitt. Jeg reiste meg svaiende og leende opp på beina igjen, og forsikret gutta om at det gikk helt fint med meg.
Når William omsider hadde gått, tok Brandon tak i hånden min og dro meg bort til badet. "Jeg er så lei for det som skjedde. Det var virkelig ikke med meningen, jeg skulle passet bedre på deg. Jeg ville virkelig ikke at du skulle skade deg." Han så unnskyldende bort på meg, og jeg smilte et lite smil før jeg svarte; "Du, det var min feil. Du kjenner da meg! Gjør meg en tjeneste, og ikke tenk på det"  svarte jeg og ga han en real bamseklem.
Jeg tok hånden hans og svaiet hendene våre frem og tilbake mens vi gikk tilbake til kjøkkenet.

----

Susan skulle være med meg hjem idag. Egentlig, så skulle Isabell med hun også, men hun skulle hjem til Cameron - kjæresten hennes, som han har blitt nå. Så det ble bare meg og Susan. Ikke at jeg klager. Ikke  i det hele tatt! Jeg elsker Susan!
Jeg og Susan begynte på leksene med en gang vi kom hjem, og ble fort ferdig med dem så vi bestemte oss for å bake.

Vi bakte blåbærmuffins - Susans favoritt, og gikk opp på rommet mitt igjen med dem. Når vi var kommet opp møtte vi på William som tok med seg en muffins. Jeg og Susan satte oss ned for å se på Titanic, jeg bare elsker den filmen. Når vi hadde sett drøye halvtimen ga telefonen min fra seg en lyd. Det var en snap. Fra anonym. "Blåbærmuffins? Så deilig! Spar en til meg da, søtnoser. Jeg pustet tungt ut, og bestemte meg for å blokkere han eller henne.

No more anonym.
-----------------------------------------------------------

Hei folkens!
En ekstra lang del på dere i dag. Håper dere liker den. Den kom litt sent, fordi jeg har masse prøver og prosjektet på gang. Men jeg håper dere kan leve med det. ;) til slutt, så skal jeg svare på de berømte spørsmålene deres, som jeg lovte dere;

Til Alexia:
Hvorfor er du så jævla støgg din pudding fra helvetes land?

Ligger ikke det landet et sted i Sør-Amerika?

Til Brandon:
Hvor i helvetes pudding er du din jævla pudding fra puddinghelvete. Kom frem å svar din puddingfaen.

Tittei! Her er jeg

Til Brandon:
Hvorfor kan du ikke bare spørre Carro??? Dere passer perfekt sammen<3

Det var et veldig godt spørsmål! Jeg skal sove på det.

Det var alle spørsmålene for denne gang! Håper dere likte dem, og gjerne still flere! Så blir jeg kjempe glad. Tusen takk på forskudd.<3 Det var alt, så snakkes vi!

Springfire