Skolens Badgirl

Netflix&Galdhøpiggen

Jeg forteller han det senere.
----

Brandon fortsatte å takke for gjestfriheten resten av kvelden. Både til meg, og moren min. Tilslutt bestemte Brandon og jeg oss for å gå på rommet mitt for å se på Netflix mens vi ventet på middagen.
Jeg satte på en film, men jeg tok hensyn til Brandon så det ble en eller annen action film. Når filmen var ferdig lå vi bare i sengen min å snakket. Brandon fortalte meg litt om Nederland, og jeg snakket litt om Norge. Han har blitt veldig opptatt an Norge for tiden. Grunnen vet jeg ikke. Brandon og jeg hadde blitt enige om at en gang så skulle vi dra sammen til Norge i hvert fall, så jeg kunne vise han litt rundt i hjemlandet mitt.

Etter middagen gikk vi opp igjen på rommet mitt for å gjøre ferdig den siste biten av leksene. Når vi var ferdig med det fortsatte vi bare åprate, helt til Brandon plutselig satte seg oppreist i senga.
"Nå velger jeg film. En norsk film, med tekst selvfølgelig. Så skal jeg høre litt på språket ditt." Han spurte om den første norske filmen jeg kom på.
"Tungtvannssabotasjen" sa jeg. "Du søker" mumlet Brandon og lo litt før han ga meg fjernkontrollen. Vi satte på filmen, og Brandon ble storøyd. Jeg smilte for meg selv, og kjente savnet av landet mitt. Suget etter å se bestemor og bestefar sitt koselige lille hus.
Og katten deres, Pus. Brandon fulgte konsentrert med på filmen, og jeg gjorde det samme. Jeg virkelig elsker denne filmen. Den gjør meg stolt av landet jeg kommer fra. 

----

Når filmen var ferdig sa ikke Brandon noe. Det så ut som om han måtte bearbeide filmen litt. Han tok et stort innpust etter en liten stund; "Ojsann" var alt han fikk sakt. Jeg lo litt og så rart på han. Jeg ville så gjerne at han skulle like den.
"Og dette har skjedd i virkeligheten? De folka? Har de gjort det?" Han så ivrig bort på meg. Som et lite barn som så på film for første gang. "Vel, jeg tror da at det sto 'basert på en sann historie', så ja. Dette har skjedd. Du vet jo hvor gode Norge er på ski! Vi var det, selv i gamle dager" Brandon lo tankefullt med meg.

"Men, finnes Rjukan, eller hvor den fabrikken var, fortsatt? Eller er den sprengt helt i filler?" Spurte Brandon. "Å, jeg tror det står noe der enda, ja." Svarte jeg.
"Men da må vi jo dra til Rjukan en gang, da!" Sa Brandon ivrig. "Vi får vel det, da" lo jeg.
"Så kan vi gå opp Galdhøpiggen i samme slengen" spøkte jeg. Brandon så spørrende bort på meg, og jeg sukket. "Norges største fjell; Galdhøpiggen ligger i Rjukan, smarten" la jeg til.
Brandon lo litt for seg selv, og nikket.
Vi fortsatte å snakke en stund. Vi lå begge utstrekt i sengen min. Jeg lå med hodet mitt på Brandon sin skulder og forklarte han ivrig om det jeg viste om hjemlandet mitt så godt jeg kunne, med masse bruk av hender. Etter en stund stoppet jeg, og vi bare lå i en behagelig stillhet.

Jeg vil ikke innrømme det, men jeg har savnet denne gutten helt forferdelig mye.

-----------------------------------------------------------

Hei folkens! En mandagsdel ute. Jeg vet ikke om dere har fått det med dere, men delene mine har vært ganske like store i det siste.
Grunnen til det er at jeg har som mål å skrive minst 500 ord hver del. Og det har jeg da klart. *Klapp på skulderen*

Husk at spørsmål blir svart på, på onsdag. Så still i vei!
Vel, det var vel alt! Håper dere har hatt en grei mandag, så snakkes vi.

Springfire