Selvfølgelig.
-----
Jeg ventet på Isabell og Susan ute på parkeringsplassen. De hadde blitt forsinket i mattetimen, stakkars. Men endelig så jeg dem komme ut av skolebygget. Jeg smilte og vinket til dem, og de kom mot meg. "Okey, da må vi nesten bare gå til meg da. Broren min kan ikke hente oss i dag. Han er med dama si" mumlet Isabell irritert, og begynte å gå. Jeg og Susan småløp etter henne, og vi gikk alle tre sammen til Isabell.
Når vi hadde kommet trykt inne på kjøkkenet til Isabell, begynte vi å lage den tradisjonelle tacoen. Noen tradisjoner kan jeg vel ta med meg fra Norge? Eller hva?
Okey, noen her spiser taco på fredager. Men det er alt for få! Flaks at jeg kom inn i bildet, da.
----
Jeg satt i senga til Isabell da jeg fikk en melding. Dere vet hun som plaget meg før; Alexia. Hun har ikke sluttet med å mase på meg med de meldingene. Så klart, det var en stund siden sist. Men jeg har alltid hatt henne i tankene. Jeg hadde ikke fortalt mye om henne til Brandon. Selvfølgelig så tenkte jeg at de ikke hadde noe å si for han uansett, eller at han kom til å få nytten av å vite mye om henne.
Før nå.
"Jeg har hatt en super dag med sussebassen din, Brandon. Eller vent. Han bryr seg kanskje ikke om deg lenger".
Jeg kastet telefonen på gulvet. Det var bildet som hun sendte sekunder etter meldingen som var verst. Hun satt i senga hans. Der hvor jeg har sittet så utallige mange ganger før. Susan var oppe på beina et halvt sekund etter at jeg kastet telefonen i bakken, og løp for å hente den.
Hun så opp på meg med et "vær-så-snill-la-meg-se"-blikk. Jeg nikket, og så ned på hendene mine. Hun løp tilbake til meg, og leste meldingen høyt.
Hun gispet da hun så bildet. Hun viste det til Isabell, og hun gispet hun også.
De så bort på meg, og jeg nikket fortsatt med øynene på hendene mine. Susan la telefonen min vekk, og jeg så på henne. Så det var dette dramaqueensa mente med "den nye jenta". Jeg pustet tungt ut, og presset frem et smil. Jeg skal ikke la Alexia ødelegge livet mitt en gang til. Det er Brandon sitt valg, ikke mitt. Liker han henne bedre enn meg, så gjør han det.
Jeg fant telefonen min, og skrudde den på. Jeg så på bildet en ekstra gang. Alexia ser bra ut. Jeg skal ikke nekte for det. Det kan jeg ikke. Jeg så nærmere på bildet. Jeg studerte rommet hans. Alt er det samme. Samme gamle Brandon-rommet. Samme gamle hjem nr. 2. Jeg så bort på pulten hans. Der hvor bildet av han og meg på min første dag på kinoen. Bildet var borte. Det var først nå jeg skjønner hvor jævlig mye det bildet betydde for meg.
Jeg trakk øynene vekk fra bildet, og ga telefonen videre til Isabell så hun kunne se nærmere på bildet. "Hva skal vi svare henne?" Spurte hun når hun hadde fått studert bildet lenge nok.
"Vi skal da ikke svare henne. Vi bare later som om Caroline ikke bryr seg" sa Susan, og la en hånd på skulderen min.
"Skal vi ikke vise denne bitchen en gang for alle hvem som er sjefen her?"
-------------------------------------------------------------
Hei folkens! Meg igjen.
Og gjett hva. Tro det eller ei. Jeg har bursdag i dag! Egentlig, så liker jeg ikke mye oppmerksomhet på bursdagen min. Og det vet noen av dere;) Men det får jeg nesten bare drite litt opp i nå.
Vel, vel. Enda en del ute. Sen som alltid. Jeg beklager atter en gang for det. Men det er bare rett og slett på kveldene at jeg har best tid til å skrive delene mine.
Også må jeg beklage for at jeg må drøye spørsmålene deres til senere. Men de kommer, det lover jeg dere! Så dere har enda bedre tid til å stille meg spørsmål.
Uansett. Jeg håper dere blir fornøyde, legg gjerne igjen en kommentar - så snakkes vi!
Springfire