Hva er det nå?
---
"Jeg er så sur på meg selv" hører jeg stemmen til Isabell si gjennom telefonen.
"Hvorfor det?" Spør jeg.
"Fordi jeg ikke rekker å komme bort til deg for å ordne til Susan sin bursdag! Jeg har så mye lekser, også... Ahh" sier hun irritert.
"Ro deg ned, jeg kan komme bort til deg og hjelpe deg med leksene. Så tar vi Susan-prosjektet etter det, Okey?"
"Ja! Tusen takk! Gidder du det?"
"No problemo, hva har man vel venner til? Er der om 10."
Så la vi på.
Jeg hastet fort ut av rommet mitt, med små skritt løp jeg bortover det kalde tregulvet og tok en elegant piruett ved svingen i trappen og løp ned til gangen fortere enn du kan si Vimanglernutellaogoboy.
Jeg tok på meg skoene, men droppet jakken. Der er jo tross alt snart sommerferie og kokenes varmt ute.
Jeg åpnet ytterdøren, og løp ned trappene og ut på gangfeltet.
Det er varmt ute, men en liten frisk bris henger i luften. Klokken er 10 så det begynner å bli mørkt.
Huset til Isabell ligger kun noen minutter unna meg, så jeg har ikke så dårlig tid.
Jeg trekker pusten, drar øreproppene ut av lommen, og setter på musikk.
Jeg nynner hele veien til huset til Isabell før jeg napper øreproppene ut av ørene mine, og går inn døren.
"Jeg er hjemme!" Roper jeg og hører Isabell komme løpene ned trappene.
Et lite smil former seg om leppene hennes da hun ser meg, men hun ser sliten ut.
"Let's start"
***
Vi ligger utkjørt på sengen til Isabell.
Klokken er halv tolv og vi er ferdig med leksene hennes.
"Jeg er så ferdig med geografi på en god stund" sier Isabell helt utslitt.
"Feel yah girl" sier jeg og smiler.
"Okey, så jeg tenkte kanskje at siden det er en overraskelse skal vi late som hele skoledagen at vi har glemt at Susan har bursdag. Susan kommer ikke til å ha hjerte til å få oss til å få dårlig samvittighet, så hun kommer ikke til å si noe. Så skal vi spørre henne om å bli med deg hjem, så skal vi dra på kino. Etter kinoen drar vi på Peppes der Micke og William skal ordne til overraskelsen. Det enste vi må gjøre, er å holde hodet kaldt gjennom hele morgendagen. Forstått?" Spør Isabell og ser over det hun har skriblet ned i boken sin.
"Jeg tror det var alt" legger hun til.
"Det er forstått, madam, sier jeg smilende. "har du gaven hennes"
"Ja, den skal vi gi til Micke imorgen, så skal han passe på den" svarer Isabell.
"Okey" sier jeg og kjenner det grøsser ned ryggen min med tanke på Micke.
Jeg har jævlig dårlig samvittighet. Han bare lurte på om jeg var ok, liksom.
Jeg skal ordne opp med han imorgen.
Basta bom.
Men det er så bra at Brandon ikke skal være med på overraskelsen. Jeg orker ikke mer drama, jeg skal bare ha det bra, og feire Susan, med vennene mine.
Jeg skal ikke tenkte på Brandon engang.
Eller..
Jeg skal prøve.
----------------------------------------------
Hei igjen folkens! Ny del!
Fikk dessverre ikke langt ut igår, så det ble ekstra lang del idag.
Håper dere liker den, og legg gjerne igjen en kommentar!
Luv u fokz!
Vel, snakkes!
Springfire