Faen å, jeg skal ikke tilbake til sykehuset.
-----------------------------------------
Jeg gikk ut av badet. Jeg hadde skylt meg, og jeg var ikke like svimmel lenger.
Jeg gikk oppover gangen, opp trappene til naturfagsrommet, vi skulle ha naturfag.
Jeg gikk inn i rommet, alle andre var der. Jeg bare gikk mot den bakerste pulten.
"Caroline" sa Mari, naturfagslæreren vår.
"Det er Carro," Svarte jeg henne.
"Javel, du skal uansett til rektors kontor!"
"Jeg trenger da ikke å gå til rektor bare fordi jeg er 10 minutter for sen? Hva skal han gjøre da? Sende med meg enda en anmerkning?" sa jeg og lo.
"Caroline Svendsen! Nå er det nok! Opp på rektors kontor. NÅ!"
"Fine fine! Slutt å skrik, det er noe som kalles innestemme,"Sa jeg tilbake, og gikk ut av døren, og ned gangene, helt til jeg kom til en brun dør, med et gullskilt hvor det sto inngravert :rektor Ulleberg.
"Du har nå ankommet din destinasjon" mumlet jeg til meg selv, og smilte av min egen kommentar.
Jeg åpnet døren, og det som møtte meg var en liten tykk man som satt i en gammel slitt stol og skrev ett eller annet på PC-en.
*kremt*
Han så opp.
"Nei men, er deg deg, Caroline?" Sa han, egentlig ikke overrasket i det hele tatt. "Tror da det" sa jeg med ironi i stemmen.
"Ehm, ja. Så, du kom for sent til timen, også fornærmet du.. Hm. Meg?"
"Fornærmet, og fornærmet"
"Du vet hva jeg er nøtt til å gjøre? Har du en anelse på hvor mange anmerkninger, og sjansene du har fått i år? Nå synes jeg vi lærere har vært tålmodige nok.
Jeg bare så rart bort på han.
"Caroline, jeg er veldig lei for å si det, men du er utvist!"
"Du tuller nå? Du kan da ikke utvise meg for det?"
Han bare nikket og ba meg om å forlate kontoret hans.
Jeg gikk fort ut av døren.
'Utvist' du liksom!
Jeg skjønner meg ikke på denne skolen!
Det er jo faen meg ikke så mye jeg har gjort, heller. Det er jo nesten komisk!
Jeg gikk nedover til gatene i Oslo på vei hjem.
Jeg hørte på en eller annen "Justin Biber" sang. Sorry, tror jeg.
Jeg ble tydeligvis litt revet med, for plutselig sang jeg av full hals og danser som en raring på veien.
"SOOORRYYY!!"Skrek jeg av full hals da en dame med barnevogn kom og "hyshet" på meg.
Det er i sånne øyeblikk du er glad for at du ikke rødmer så lett.
Jeg bare fortsatte å synge når hun var ute av rekkevidde.
Jeg sang videre til vi kom hjem. Jeg gikk inn port-..
"Vent.. Hva har skjedd her?"
Det lå pappesker over alt!
Og, mamma hastet fra hver boks til en annen med undertøy og diverse..
Liksom.. Du kunne gjort det INNE..
"Hei vennen.." Sa mamma mens hun puttet en ting til ned i eksem hun holdt på med.
"Hva er det som skjer her, mamma"
"Jo, Eh, du skjønner.. Jeg fikk en telefon fra skolen.."
"Åja"
"Du har blitt utvist, kjære deg. Hvordan klarte du det?"
"Dette er ikke tid for kallenavn.. Og vis du skal banne,mamma.Så gjør det ordentlig." Mumlet jeg tilbake.
"Okey, jeg vet dette kommer litt brått på. Jeg skulle egentlig vente litt med å si dette. Men det er helt perfekt tidspunkt å fortelle det nå. Du vet Johan, som jeg har vært en del med? Vi er forlovet, og vi skal gifte oss neste vinter! Vi skal flytte til London!"
"Hva mener du nå?" Hvordan har han rukket å fri til henne?
"Jeg er lei for det vennen. Men dette skulle være en hyggelig overraskelse, vennen." Sa mamma nølende.
"Når flytter vi da?" Spurte jeg.
Jeg må jo få pakket!
"Imorgen tidlig! Så hyrry hurry! Opp å pakk!" Sa mamma stressende.
"Okey.. Best for deg at du ikke kødder med meg nå!" Mumlet jeg for meg selv, og gikk opp trappen til rommet mitt..
---------------------------------------------
Hei dere! YEEY! Sorry for at jeg ikke fikk lagt ut noe i forje uke. Men jeg var bortreist..
Håper virkelig dere liker historien min.. Og kommenter
gjerne! Så snakkes vi!
Springfire