Kapittel 25
SIGRID: (FORTSATT I CALIFORNIA)
Jeg pakket ned alle klærne mine i kofferten og det vil si at jeg nappet alle tingene fram og kastet de brutalt ned i kofferten.
Jeg måtte bort herifra. Planen var egentlig at vi skulle dra hjem til Arizona, men nå hadde mamma bestemt at vi skulle være lenger her hos mormor og morfar, fordi de trengte hjelp med å fikse taket. Pappa hadde sagt at han ville hjelpe til, så i dag hadde de begynt å plukke ned takstein fra taket. Midt på plenen lå det flere rekker bortover med den svarte taksteinen som skulle byttes ut.
Siden det bare var to dager til de andre kom hjem hadde jeg tenkt gjennom alle muligheter for å komme meg bort herifra. Den beste muligheten var å dra på besøk til store søstren min Lily. Hun er 22 år og bor sammen med kjøresten sin Ethan i ett koslig lite hus i utkanten av California, altså helt på andre siden av byen. Mamme hadde ringt og snakket med henne og hun sa det var greit å ha meg på besøk ett par dager. Damon skulle heldigvis være igjen hos mormor og morfor så jeg gledet meg faktisk til å være hos Lily i ett par dager. Vær gang jeg besøker henne pleier vi å gjøre ting som å shoppe, lage mat, bade i bassenget og snakke jente-snakk sammen.
Kofferten var helt stapp full og umulig å lukke. Jeg stilte meg foran kofferten og telte til tre.
"1,2 og....3!" så hoppet jeg oppå kofferten med rumpa. Jeg fant glidelåsen og dro den langsomt igjen.
CAMERON: ( I CALIFORNIA)
Jeg løp gjennom folkemengdene med kofferten på slep. Jeg befant meg på California Airport, på den verste tiden av døgnet. Det var helt stappfult med folk overalt. Flere folk sendte meg stygge blikk og uttrykk, men jeg brydde meg ikke. Kofferten sladdet til høyre i det jeg svingte rundt veggen. Rundt hjørnet sto det en dame og jeg løp rett inn i henne med ett bras.
"IIIIkkkk, hva holder du på med!?" Ropte hun med et forskrekket ansikts uttrykk og så bort på meg.
I hånden hadde hun hatt en kopp med kaffe som nå rant nedover den hvite blusen hennes.
"Oi, herregud. Unnskyld, det var ikke meningen. Jeg skal så klart betalte for blusen din." Sa jeg og tok fram lommeboken og stappet noen sedler inn i hånden hennes før jeg løp videre.
Damen sto igjen med et sjokkert uttrykk i ansiktet og armene ut fra siden, litt oppgitt i det jeg løp forbi henne på vei mot utgangen. Jeg hadde bestilt biletter til det første flyet som gikk for å få snakket med Sigrid så fort som mulig nå måtte jeg bare komme meg hjem. Og i går kveld hoppet jeg på det første flyet som gikk til California. De siste dagene hadde hun nektet å snakke med meg på telefonen så måtte gjøre noe.
Gårsdagen hadde vært ett stort rot siden det minutten jeg fikk vite at Sigrid hadde dratt hjem på grunn av min oppførsel på klubben. Jeg hadde en stor blåhveis rundt det ene øyet etter at Marte slo meg. Men jeg fortjener det jo, men samtidig så fortjener jeg det egentlig ikke. Ingenting av dette var min feil i utgangs punktet. Først trodde jeg at det hadde klikket for meg og at det var min feil fordi jeg kastet meg over den jenta på klubben. Men Gårsdagens hendelser hadde endret alt.
GÅRSDAGEN:
Når jeg begynte å komme til bevishet etter slaget til Marte, hadde Nash kommet gåendes inn i rommet. Han smilte ikke, bare gikk inn og satte seg på en stol rett ovenfor meg på andre siden av rommet. Ansiktet hans ble alvorlig og han stirret ned i gulvet før han flyttet blikket sitt og det møtte mitt.
"Du Cameron...Je...Jeg må fortelle deg noe viktig" Ansiktet uttrykket hans var det samme, men stemmen hørtes trist og alvorlig ut.
SIGRID: (I CALIFORNIA)
Nå var kofferten ferdig pakket og jeg ropte på mamma for og hjelpe meg ned trappa med den. Hun kom opp og inn på rommet.
"Ta tak bak" sa hun og sammen løftet vi den ut i gangen og ned trappa. Sist jeg bærte kofferten ned en trapp var det sammen med Jack G. Lurte på hvordan det gikk med han. Han ble sur når jeg ikke ville love å snakke med Cameron når han kom hjem. Er det så rart, det er ingenting å snakke om. Han kysset en annen jente av helt fri vilje. For så vidt jeg vet var det ingen som tvingte han til det.
I det vi gikk ut av døra så vi at Lily hadde kommet. Både mamme og jeg slapp kofferten for å gi henne en klem. Vi hadde ikke sett henne på et halvt år, hun hadde vært på noe greier med jobben i England og hadde kommer hjem for kun to uker siden.
"Heei! Hvordan går det med deg da, jenta mi?" Sa mamma og ga henne en stor klem. Lily løp mot henne og klemte tilbake før hun sa:
"Mamma, jeg har savnet deg så mye. Har hatt tenkt til å besøke dere etter at jeg kom hjem, men det var så mye som måtte ordnes"
Jeg ga henne en klem, og nå kom også Pappa, Morfar og Damon gående for å hilse på henne. Mormor kom ut av huset med en mugge isté. Det så ikke ut som om vi kom oss noe sted med det første.
CAMERON: ( DAGEN FØR FLYTUREN)
Nash så bort på meg med ett alvorlig uttrykk.
"Ja, fortell det du har å si da" sier jeg en smule irritert etter å ha blitt slått ned av ei jente.
"Du må ikke bli sur, du må forstå at jeg bare ønsket deg det beste. Så jeg tenkte at det ville funke, men planen var ikke helt gjennom tenkt...også ble alt bar..."
"Stopp! Hva er det du babler i nå!?" Jeg skjønte ikke hva Nash prøvde å fortelle meg. Han begynte å bli blek i trynet og han så ukomfortabel ut der han satt.
Men det begynte å gå opp ett lys for meg.
"SPYTT UT!" ropte jeg i raseri mot han. Jeg kavet meg opp fra gulvet og gikk mot han.Det kunne ikke være mulig. Hvor dust går det ann å bli...
"Ro ned, det var ikke meningen at dette skulle skje" Han løftet armene i forsvar.
"BARE FORTELLE MEG!" kommanderte jeg selv om jeg viste hva han kom til å si. Jeg bare måtte få en bekreftelse på at jeg hadde rett.
"Jeg puttet dop i drikket ditt, okei!? Ikke bli sur, du må skjønne at jeg ikke ønsket at noe av dette skulle skje"
Jeg satte meg ned på gulvet og festet blikket på veggen. Bare på grunn av ett jævlig dumt påfunn måtte jeg lide. Bare pågrunn av ett jævlig drittdumt påfunn måtte jeg miste den eneste jenta jeg ville ha i livet mitt. Mitt alt! Jeg må
komme meg til henne og fortelle alt. Uten å si et eneste ord til eller legge ett blikk på Nash, kastet jeg tingen mine ned i kofferten og løp ut døra.
CAMERON: (I CALIFORNIA)
Jeg spurtet ut dørene til flyplassen. På veg ut hadde jeg kolidert med flere folk og krasjet kofferten inn i alt mulig rart. Men det eneste som sto i tankene mine var å få tak i en drosje slik at jeg kunne komme meg til Sigrid før de dro hjem til Arizona.
Håper dere liker delen! Hva synes dere om det Nash gjorde? Burde Cameron tilgi han?
Beklager at jeg ikke har skrevet på en stund, men har vært på ferie. Og da har jeg dessverre ikke hatt den tiden jeg trenger for å skrive, men nå skal jeg oppdatere oftere. Det lover jeg😘
Husk å vote og kommentere masse!!!!!🙏🙏
TUSEN TAKK FOR 15.000 LESERE❤️❤️❤️
