KAPITTEL 14
*****Noen dager senere*****
SIGRID:
Dagene etter kidnappingen hadde jeg brukt til å slappe av og komme meg til hektene igjen. Jeg var fysisk og mentalt utslitt av alt stresset. Men Cameron hadde vært så støttene. Han hadde hatt så lyst til å anmelde Ashley til politiet...
Men vi hadde ingen bevis på at hun faktisk hadde kidnappet meg. Derfor lar vi alt ligge inntil videre. Vi hadde også snakket sammen om det som hadde hendt på stranda og alt var helt fint mellom oss. Mer enn fint faktisk. I morgen skulle vi ut på en fantastisk dobbel-date med Marte og Matthew.
Nash hadde sagt at han syntes det var helt okei at vi dro uten han. Men jeg er sikker på at det plager han. Om han bare kunne møte noen snart.
Jeg rullet ut av senga mi i huset til mormor og morfar. Hele familien kom tilbake fra teltturen sin i går og hadde fortalte om alt det morsomme de hadde sett og opplevd. Jeg fortalte om alt jeg hadde gjort også bortsett fra kidnappingen.
Best å ikke la de få vite noen ting om den. De ville ha fått sjokk og politianmeldt alt samme med en eneste gang. Det kunne også ha hendt at vi måtte dra hjem til Arizona og det ville jeg minst av alt. Jeg hadde jo Cameron som var verdens beste bestevenn/kjæreste.
Ut av baggen tok jeg fram en shorts som jeg tok på. Deretter slang jeg på meg den første toppen jeg fant. I dag skulle Marte og jeg bli med mamma på shopping for å, blandt annet handle date-outfit.
På badet skrudde dusjen på seg. Tipper at det er Marte tenkte jeg og ventet til hun var ferdig på badet slik at vi kunne gå ned til frokost.
"Klar for shopping?" skreik jeg og hoppet imot henne når hun kom ut av badedøra. Hun skvatt og sp helt forfjamset ut.
"Ja!!" skreik hun og ansiktet hennes skiftete til ett stort smil før hun begynte å hoppe mot meg. Så skjerpet vi oss og gikk ned trappa. Alle de andre satt nede på kjøkkenet. Mormor begynte straks å dekke på tallerkener, finne drikke og steke egg til oss mens hun skravlet i vei om hvordan hun festet og var som ung.
"I mine yngre dager så danset jeg så mye på en fest at dagen etter kom jeg meg ikke opp av senga" fortalt hun og lo litt ved tanken. Vi lo og fortalte om hvordan festene var nå fortiden. Hun så skuffet ut, når vi fortalte at det egentlig ikke var så mye dansing slik de gjorde. Eggene var ferdig så hun la de på tallerkene våres. Under bordet lå Tjompen og håpte på at vi skulle miste noen brødsmuler og "uheldigvis" så gjorde jeg det noen få ganger.
***************
MARTE:
På kjøpesenteret var det minst hundre butikker, eller lettere sagt over hundre. Det fantes ingen enda på det. Butikker og cafér overalt. Rett bortfor oss var det også en iskrem butikk. Naaam, is!
Vi gikk inn i en skikkelig stilig klesbutikk. Alle klærne var drit kule og hvordan skulle jeg da få valgt ut bare noen plagg? Jeg endte opp med en el bærepose fulle av klær. Men det var verdt det.
Date-antrekket var også i boks. Det bestod av en hvit mage topp, svartbukse, olajakke og ett par kule solbriller.
Sigrid hadde funnet seg en olashorts, hvit tanktopp og en blomsterkrans til å ha på hodet. Hun hadde sett veldig fin ut når hun hadde prøvd kransen.
"Nå er jeg sulten!" kom det ut fra meg når magen min rumlet som ett uvær.
Både Sigrid og mora hennes så på meg og lo.
"La oss gå og spise " sa Inger(mora til Sigrid) og gikk bortover mot en pizza resturant.
"Hva med pizza?" spurte hun og snudde seg mot oss.
Jeg så på Sigrid og hun så på meg. Vi smilte lurt til hverand og svarte i kor
"Pizza høres digg ut"
Vi slo oss ned ved et bord ytterst i resturanten der man hadde utsikt bortover hallen med alle butikkene. Kelneren tok bestilling på mat og drikke.
"En stor skinkepizza" sa Inger til han før vi fortalte etter tur hva slags drikke vi skulle ha.
Jeg satt og studerte folkemengden mens vi ventet på pizzaen vår. Noe fanget oppmerksomheten min inni mengden. En gutt som lignet veldig, veldig på Matthew
Det var Matthew. Han sto tre butikker bortenfor resturanten og ved siden av han sto en annen jente. Hun ga han en stor klem og han klemte tilbake. Så gikk hun mot døra til kjøpesenteret. Hva skulle jeg gjøre nå? Kanskje jeg bare skulle late som ingenting.
