Kapittel 21
SIGRID:
Så langt har Australia vært fantastisk! Strendene er som tatt utifra en annen verden og det er det samme med resturantene. De er store, elegante med fantastisk mat. Også folkene her er fantastiske. De er så hyggelige og gjestfrie. Jeg har ikke funnet en eneste ting som jeg ikke liker med dette landet "Down under". Så langt har guttene vært på to meet&greet og ett par møter med lederne av magcon. Det er helt sjukt å se på guttene når de møter fansen. De er så snille og snakker med nesten alle. Ikke minst tar de også mange bilder. Cameron ser så glad og lykkelig ut når han snakker med jentene . Han ville nok ikke byttet dette bort mot noe i hele verden.
Energien som stråler ut i fra han når han snakker med dem er nesten umennesklig. Jeg må helt ærlig innrømme at når jeg ser han så glad med alle jentene, så føler jeg meg ikke bra nok for han. Mange av de, er minst hundre ganger penere enn det jeg er og er sikkert mye bedre mennesker også. Sjaluisien jeg føler mot de er teit. Jeg vet jo at Cameron elsker meg og bare meg, men hva om han engang møter noen andre som han elsker enda høyere. Da ville jeg blitt knust. Han flørter med alle jentene så jeg kan ikke noe for sjalusien min, den er der og kommer nok ikke til forsvinne utenvidere.
Jeg slo fra meg alle de vondetankene og gikk mot dusjen for å fikse meg til i kveld. Guttene hadde bestemt av vi skulle på en nattklubb for å slå oss litt løs.Cameron hadde sagt at vi ikke trengte å dra hvis jeg ikke hadde lystz Egentlig så ville jeg ikke, men han fortjener å feste litt selv om jeg aldri har sett han feste så veldig mye før. Han virker ikke som den største partyløven og det er ikke jeg heller, men innimellom er det godt å drite i alt og bli drita. Ikke at jeg planlegger å drikke meg helt dritings, men bare litt sånn at jeg kan senke skulderne og ha det gøy.
Jeg vasket sakte ut balsamen mens jeg debaterte med meg selv om jeg burde drikke eller ikke. Noe fornuftig svar fant jeg ikke så jeg gikk ut av dusjen og fant frem håndkler og suret håret inn i det ene mens jeg tørket meg med det andre. Antrekker jeg hadde funnet frem til i kveld var en kjole. Kjolen hadde hvit topp og lys neon oransje farget skjørt. Den var kjempe søt og både Marte og Mari mente at jeg burde bruke den og da ble det den. Men før jeg tok på meg kjolen fønet jeg håret og krøllet tuppene. Sminke må jeg også ha så jeg sminket meg veldig lett med eyeliner, maskara og lys øyenskygge. Og bare fordi jeg hadde lyst til det så tok jeg på leppestift. Når jeg var ferdig var jeg veldig fornøyd, jeg så mye finere ut enn til vanlig.
Når jeg fikk tatt på meg kjolen gikk jeg ut av badet og utenfor badet satt de andre jentene. Når jeg kom ut snudde alle hodene sine og fikk ett sjokkert uttrykk i ansiktet.
"Wow, den kjolen kledde deg virkelig, det må jeg bare si assa" Sa Marte og så skikkelig imponert ut og det samme gjorde Mari. Mandy så ut som hun akkurat hadde sett ett levende lik, men jeg forventet ikke noe annet av henne heller. Jeg skjønner fortsatt ikke at Nash kan være sammen med henne .Hun er jo fæl mot alle og for tusende gang, hvordan overlever han med latteren hennes. Når har vi bodd på samme rom med henne i tre dager og holder på å gå fra vettet. Jeg takket Marte for komplimanget og roste både Marte og Mari for kjolene deres og prøvde hardt å sende ett smil til Mandy. Men vis du tror at jeg komplementerte kjolene hennes tar du feil.
Vi gikk ut av rommet og låste døra. Jeg fikk ansvaret for nøkkelen. Ute i gangen møtte vi Cameron og de andre guttene. Alle hadde stylet hår og pene klær. Cameron hadde på seg svarte jeans og en enkel hvit t-skjorte. T-skjorta satt stramt inntil den muskuløse overkroppen og armmusklene fylte tskjorte ermene. Der var ett herlig syn. Et herlig syn av noe som er bare mitt.
"Du ser strålende ut i aften frøken" Cameron kom bort i la armen rundt midjen min og hvisket inn i øret mitt med en overlegen stemme. Han smilte fra øre til øre, ganske stolt over dialekten og komplimanget sitt.
