Kapittel 8
Cameron:
Vi satt rundt kjøkkenøya og spiste. Nash så litt dårlig ut. Han satt og stirret på maten uten å røre den. Sigrid hadde spiste opp og satt og bladde på mobilen. Nå kom også Taylor ruslende inn på kjøkkenet.
"Bare forskyn deg med egg" sa jeg og pekte mot panna på ovnen.
Han klødde seg i hodet og fant fram en tallerken. Det blir nok mange trøtte ansikt i dag. Alle satt og gjespet i det ytterdøra åpnet seg sakte. Inn stakk Matthew hodet sitt. Da han så at vi hadde oppdaget han gikk han bare inn og etter han kom Marte. De satte opp ett uskyldig smil og så bort på oss.
"Jasså? Hvor har dere vært hen a?" sa jeg med et alvorlig tonefall. Halveis spøkefull, halveis alvorlig.
De så på hverandre og små fniste litt. Før Matthew svarte:
"Nei, jeg sov med Marte"
Vi så rødfargen spre seg utover ansiktet deres mens Matthew la armen rundt Marte og hvisket noe i øret hennes. Så forsvant han som ett lyn opp trappa.
Sigrid:
Marte så bort på meg og satte opp en uskyldig mine. Hun satte seg mellom meg og Nash med en tallerken med egg. Hun så bort på meg når jeg dultet albuen spøkfult inn i henne.
"Sengetyven" hviska jeg til henne og lo litt.
Når Matt kom ned igjen foreslo Cameron at vi skulle dra på stranda. Alle stilte seg positive til forslaget og gikk for å hente det man trengte.
Jeg og Marte gikk bortover til meg.
"Skjedde det noe i går mellom deg og Matt?"spurte jeg og så bort på henne.
"Nei i går nei. Vi ble bare så slitne av all festinga så vi gikk for å legge oss. Matthew fulgte meg, men sovnet i stedet oppi senga di" Sa hun og forklarte.
"Ja, særlig"sa jeg og begynte å le.
"Det er sant!" halveis ropte hun og så bort på meg med et alvorlig ansikt.
"Jaja, Greit. Jeg tror deg." Svarte jeg med en overbevisende stemme. Men jeg trodde ikke på henne. Det sa jeg bare for å få henne til å holde kjeft. Veldig sannsynlig at Matt sovnet i senga uten t skjorte på seg tenkte jeg for meg selv. Særlig..
***********
På stranda var det som vanlig strålende sol. Himmelen var helt blå med noe små hvite skyer her og der. Jeg klatret ut av passasjerset til Camerons bil. Vi gikk i en klynge ned mot stranda. Alt i alt var vi sju stykker siden Taylor hadde spurt Mari om å bli med. Jeg syntes litt synd på Nash for han var den eneste som ikke hadde en flørt eller noe sånt.
Det sto noen jenter som pekte mot oss lenger bort på stranden. Ikke så rart når du tenker på at både Taylor, Nash, Matthew og Cameron er vinekjendiser.
Nash løp bort mot jentene. De ble helt i fra seg og begynner å ta bilder med han. Nash bare står der og ser overlegen ut mens han titter bort mot meg...Hva er det han driver med? Tror han liksom at jeg skal bli sjalu hvis han driver sånn. Vel, da tar han feil. Jeg er sammen med Cameron og trives veldig godt med det.
Marte og Matthew hadde lagt seg ned på vært sitt håndkle rett ved siden av hverandre. Så det samme gjorde jeg og Cameron. Vi la oss med ansiktene mot hverandre. Vi så Taylor og Mari løpe og sprett mot vannet. De var veldig søte sammen.
"Vil du sove hos meg i natt også eller?" sa han og blunket med det ene øyet. Jeg lo og rullet meg mot han slik at jeg fikk hvisket.
"Hysj, ikke så høyt" sa jeg og lo enda mer. Han ble så rar, men så skjønte han at jeg bare tulla med han. Han tok opp mobilen sin og gikk inn på facebook. Så kjente jeg at det durte i lommen min mens Cameron så bort på meg.
"Hmm, en facebook varsel. Det var rart" sa jeg ironisk og sendte ett blikk bort mot han. Når jeg fikk åpnet facebook sto det: Cameron Dallas ønsker å vise at han er i ett forhold med deg. Godtar du dette? Ja/Nei. Jeg trykket selfølgelig på ja.
Når han fikk se at jeg svarte ja dro han meg inntil seg og ga meg ett kyss. Det var offisielt. Vi er ett par.
*Litt senere*
Jeg gikk for å skifte til bikin inni ett skiftehus. Jeg gikk forbi en klynge med jenter som stirret stygt på meg. Hvorfor de gjorde det viste jeg ikke. De kan jo ikke ha funnet ut om meg og Cameron enda...eller hadde de det?
Jeg gikk inn i ett av skifte husene. Tok av med slippersene, børstet av meg sand slik at jeg ikke skulle få sand overalt. Jeg startet å kle av meg. Men i det jeg skulle dra singleten overhodet hørte jeg noen som bråkte utenfor skiftehuset.
"Halo?" sa jeg med en usikker stemme for å sjekke om noen var der. Ingen svarte så jeg fortsatte å kle av meg. Når alle klærne var av tok jeg på meg bikini. Så samlet jeg opp klærne mine for å gå utigjen til Cameron og de andre.
Men det var ett eller annet som ikke stemte. Når jeg dyttet døra ville den ikke rikke seg. Jeg snudde om låsen igjen for å sjekke om jeg bare hadde glemt det den første gangen. Men nei, døra rikket seg fortsatt ikke. Hva i helvette, tenkte jeg før jeg fikk panikk og slo som en gal på døra.
"Hallo!? Kan noen høre meg?" ropte jeg i panikk mens jeg slo mot døra. Fortsatt ingen der. Hva skulle jeg gjøre?
