KAPITTEL 13
CAMERON:
Hånden som lå over munnen min hindret meg i å skrike. Jeg tok sats og dro meg ut av grepet og snudde meg rundt. Bak meg sto Nash med litt av ett uttrykk.
"Hva fader gjør du her?" hvisket jeg til han.
"Ikke tro at du skal redde Sigrid alene. Det kan være farlig" Forklarte Nash meg og la hånda si på skulderen min.
Jeg nikket og gjorde en håndbevegelse for å vise at vi skulle gå. Vi snek oss igjennom noen busker, over ett gjerde og igjennom ett blomsterbedd. Endelig var vi helt inntil husveggen.
Forhåpentligvis hadde ingen hørt oss når vi gikk igjennom buskene for Nash hadde trynet og laget ett enormt bråk. Jeg satte meg ned på huk, tok fram sekken og fant lommelyka. Akkurat nå var jeg litt glad for at Nash var med. Jeg ville ikke innrømme det, men jeg var litt redd.
Nash tok lommelykta ut av hånden min og lyste inn gjennom vinduet fordi jeg var treig. Vinduene lå helt ned mot bakken så de hørte nok til kjellern eller noe sånt.
"Ingen her" sa Nash og så bort på meg.
Vi flyttet oss litt bortover. Nash slo på lommelykta og lyste inn i ett nytt vindu.
"Shit" mumlet han lavt og kastet seg til siden.
"Jeg så Sigrid, men hun var ikke alene. Jeg ble sett av en annen jente ." hvisket han bort til meg.
"Det er Ashley.Men nå kommer det helt garantert noen ut for å ta deg eller holde vakt. Men hvis du kan lokke de unna så kan jeg komme meg inn i huset og redde Sigrid." Hvisket jeg veldig fort bort til Nash og så meg over ryggen foe å sjekke om noen kom.
Uten å vente på svar snek jeg meg bort til verandaen og la meg under trappa. Hendene min ble fulle av jord, men akkurat nå gjorde det ingenting.
SIGRID:
"Planene min er å ta deg slik at Cameron kan lide slik jeg gjorde når han slo opp med meg i sjette klasse" Sa Ashley. Hvordan ansikts uttrykk hun hadde når hu sa det vet jeg ikke.
"Det var i sjette klasse, kom over det. Din gærne kjerring" Sa jeg, men det siste sa jeg litt lavere slik at hun ikke hørte det. Det ble en lang stillhet. Hun hadde nok ikke tenkt til å svare noe mer.
Hun gikk brått ut av rommet uten at jeg skjønte hvorfor. Men det glemte jeg når magen min lagde en lyd som kunne høres ut som ett løvebrøl og jeg kom på at det var lenge siden den hadde fått noe å spise.
CAMERON:
Utsikten fra under trappa var bra. Jeg hadde oversikt over kanter, eller jeg kunne i hvert fall se føttene til folk som kom eller gikk. Jeg skvatt til i det to svarte sko travet ned trappen og gikk i retning Nash.
Hele kroppen min var musestille i det jeg prøvde å finne ut om jeg kunne høre noen ting fra Nash. Ørene mine kunne oppfatte noen små lyder
"Hei du! Kom hit!!" Ropte en litt eldre gutt og satte etter Nash. Han hadde ingen sjanse. Nash kunne løpe nesten like fort som en puma og stoppet ikke før han var uten for fare.
Nå var det min tur tenkte jeg og snek meg ut fra trappa. Jeg børstet fort av litt gress og æsj før jeg sakte begynte å snike meg inn i huset. Jeg hadde vert her før siden Ashley og jeg var sammen engang i sjette klasse.
Helt til jeg dumpa henne bokstavlig talt etter det hadde vi vært litt på og av men aldri noe særiøst. Tilslutt orket jeg ikke mer av henne fordi hun var så bitch. Men jeg orker ikke å tenke på hva som skjedde... Nå skulle jeg redde jenta mi som jeg ikke hadde planer om å dumpe.
Hånden min tok tak i dørhåndtaket og vred det rundt. Døra åpnet seg og jeg var inne. Bingo. Videre inn i huset var det stille så jeg gikk sakte mot kjeller døra. Jeg gikk videre ned en mørk trapp, men der var det bare flaks om å gjøre før jeg hadde ramla ned hele trappa.
I bunnen av trappa fortsatte jeg inn til rommet der Sigrid skulle befinne seg. Jeg åpnet døra og famlet etter lysbrytern. Det tok litt tid, men endelig kunne jeg kjenne den under hånda mi. Klikk, lyset slo seg på og Sigrid satt framfor meg med bind for øynene.
"ÅÅ, Jenta mi, hva har de gjort med deg?" Sa jeg og kastet meg fram for å fri gjøre henne. En tåre begynte å samle seg i øyekroken min og rant ut på nesetippen.
"Cameron! Er det virkelig deg?" Spurte hun og myste mot meg når jeg tok av binnet for øynene.
"Ja, og nå skal jeg få deg hjem" sa jeg og ga henne en stor klem etter å ha knytt opp tauet som hadde holdt henne fast her nede.
Hun kastet seg i armene mine og begynte å stor gråte. Håret hennes var bustete, men fortsatt vakkert. Jeg elsket bare absolutt alt med denne jenta. Smilet, energien, gløden og alt annet. Hun var fremdeles positiv selv om hun hadde vært fanget her.
"Aldri gå fra meg igjen" sa hun og så meg inn i øynene. Øynene hennes var blå og fanget blikket mitt i hennes eget. Slik sto vi i en fantastisk stund, men alle fantastiske ting tar slutt.
"Vi må komme oss ut herifra" sa jeg før jeg tok hånden hennes og ledet vei ut. Vi kom til toppen av trappa og der var fortsatt ingen teng til Ashley. Hvor var hun?
Jeg dro Sigrid etter meg ut ytterdøra. Vi greide det! Tenkte jeg triumferende inne meg selv i det vi løp bortover gata mot bilen. Vi var mindre enn femti meter unna når vi hørte skritt bak oss. Jeg så bort på Sigrid som så på meg med ett bekymret blikk. Bena mine giret opp og økte tempoet.
"Stopp! Jeg trenger å ta hevn! Ingen, jeg gjentar INGEN. Gjør noe dårlig mot Ashley Greyl uten å betalte for det!" Hørte vi en ill sint jente stemme rope bak oss, før hun stoppet å løpe.
Nash sto ved bilen så det var bare å finne nøkklene, låse opp og kaste seg inn i bilen.
*******
Når vi kom hjem svingte jeg inn hos meg. Aldri i livet om Sigrid og Marte skulle få sove alene når Ashley var løs.
Jeg hjalp Sigrid ut av bilen og tok hånden hennes. Den var varm og klam.
"Nash, ring til Marte og be henne ta med sakene til seg selv og Sigrid. De skal ikke sove alene etter dette" Sa jeg til Nash....Han nikket og fant fort fram mobilen fra lomma si.
Når Sigrid og jeg kom inn døra stoppet vi helt opp. Jeg så på henne og hun så bort på meg. Øynene var fulle av sorg og glede. Brått kastet hun seg inn i armene mine i en stram klem som om hun aldri ville slippe tak. Jeg kjente at hun hulket sakte mens noen av tårene hennes trillet nedover nakken min og mine egene havnet i håret hennes.
"Jeg er her" sa jeg og strøk henne i håret med den ene hånden min. Hun dro seg litt unna, nok til at hun fikk sett meg inn i øynene og sagt
"Jeg elsker deg, vet du det?" så klemte hun seg inntil brystet mitt igjen. Tårene i øynene mine kom fortere og nektet å stoppe.
"Jeg elsker deg også" hvisket jeg inn i øret hennes og enda flere tårer kom pressende på. Endelig var jenta mi hjemme. Hun så opp på meg og smilte et av verdens beste smil ved tanke på at hun akkuart var reddet fra en kidnapper.
