KAPPITEL 18
SIGRID:
Cameron svingte bilen opp i innkjørselen til huset sitt før han stoppet bilen og så bort på meg med ett lurt smil. Håret hans var stylet opp med hårvoks før vi dro så nå hang det litt slapt ned, men det var fortsatt perfemt. Med det smilet, var det en stor sjanse for at han pønsket på noe. Kinnene mine ble varme.
"Er det noe?" Jeg så bort på han med ett nysjerrig blikk. Han holdt seg rolig og tok tak i armen min og dro meg inntil seg. Av berøringen hans ble resten av kroppen like varm som kinnen og det kriblet igjennom meg.
"Jeg tenkte" Kinnene hans ble sakte men sikkert røde. Han så ned for å skjule det. Jeg lot han få den tiden han trenger for å fulføre setningen. Han reiste seg opp og så meg i øynene med ett usikkert blikk før han fikk fulført setningen.,
"Jeg tenkte...at du kanskje kunne sove over hos meg i natt. Bare hvis du vil" Sa han og klødde seg i nakken og sendte meg ett usikkert smil. I det ordene hans kom ut måtte jeg le litt innvendig. Hvordan kunne Cameron som alltid var så utadvendt og aldri var redd for noe, bli så sjenert av å spørre om noe så lite.Han så forventningsfult bort på meg og kinnene hans hadde fortsatt ett lite hint av rød farge. For å få han av pinebenken prøvde jeg å svare så fort som mulig. Men munnen og hjernen ville ikke samarbeide med engang. Tilslutt fikk jeg samlet en setning.
"Så klart kan jeg det" Smilte jeg og det usikkere smilet hans ble fort byttete ut. Et nytt og stort smil dukket i stedet opp og han dro meg inn i en ny klem. Jeg gjengjeldte klemmen og når han dro seg bort dro jeg han inn i ett kyss. Han så overrasket ut. Leppene hans bevget seg i takt med mine, det varmet meg innvendig at han ble så overrasket over ett kyss. Vi gikk ut av bilen i stillhet, men det var en deilig stillhet. Jeg følte meg så fniste og smilet på munnen min ville ikke bli borte.
I det vi kom til trappen kom bilen til Matthew opp i innkjørselen. Marte og Matthew veltet fort ut av bilen og himlet med øyene og så på hverandre før de sendte oss ett blikk som sa "hjelpes". Mandy og Nash kom leende og flørtende ut av bilen. Det ser i hvertfall ut som om de hadde hatt en fin biltur. Om ikke Mandy hadde hvert falsk kunne jeg vært glad på Nash sine vegner for han så lykkelig ut.
"Nesten gang kjører de selv" hvisket Matt og himlet med øynene i det han og Marte kom opp på trappen. Alle untatt Nash og Mandy som fortsatt sto nede ved bilen. Cameron låste opp døra og gikk ut i stua. Han kapret den ene sofaen og strakte armene ut mot meg. Magen kriblet og jeg satte meg i armkroken hans. Det samme gjorde Matt og Marte. De så hverandre i øynene før de kysset. De er ett veldig bra par og Mandy kan bare prøve å ødelegge for de.
"Skal vi se en film eller?" Cameron så ned på meg og så bort på Marte og Matt.
"Ja, la oss se en komedie" sa Matt og spratt opp og av sofaen. Marte spratt bort før hun havnet på gulvet og så forskrekket bort på Matt. Jeg og Cameron lo i kor av de to. Jeg kjente mobilen vibrere i lommen og tok den opp. Det var en meldign fra mamma.
*Mamma*
Hvordan går det? Blir dere sene? :)
Jeg leste meldingen og fortet meg å svare at alt gikk bra og at jeg sov hos Cameron i natt. Samtidig drev Matt og Cameron å fikset filmen vi skulle se. De sto bøyd over pc'n til Cameron som sto på bordet og kranglet over hvilken film. Marte så bort på meg og lo. Vi endte med å se en film som het "Bad grandpa".
Rett før filmen startet kom Nash og Mandy inn og satte seg ved siden av meg og Cameron. Hun så ikke på oss en gang. Jeg satte meg tettere inntil Camerom. Han så ned på meg og smilte som om han skjønte hvorfor jeg gjorde det. Hånden hans som hvilte på skulderen min begynte å leke sakte med håret mitt og jeg la hodet ned på brystet hans. Av å sitte så tett inntil han ble jeg så varm og jeg fikk en herlig følelse i hele kroppen. Når han lo ristet hodet mitt opp og ned på brystet hans. Det eneste som ødela en ellers perfekt øyeblikk var latteren til Mandy hver gang det skjedde noe morsomt.
