Kapittel 5

2.2K 50 2
                                    

Cameron:

Jeg våknet av små fnising så jeg åpnet det ene øyet forsiktig. Det var helt lyst så før jeg rakk å se hva som foregikk fikk jeg en klissete hånd trøkt i trynet.

"SMACKCAM" ropte Nash og slo den kremete hånden sin i ansiktet mitt. Han løp bort mens han lo den sprøe latteren sin.

Jeg kastet meg rundt i senga med blod i siktet.

"NASH, din jævla dritt" ropte jeg halveis alvorlig, halveis spøkefull. Så la jeg etter han ned trappa. Det var ikke så vanskelig å finne han. Det var bare å følge lyden. Det hørtes ut som en døende hyene.

Jeg hoppet opp på han og ga en voldelig klem. Slik at han fikk hvert fall halvparten av kremen på seg selv.

Matthew forsøkte å filme, før latterkrampen tok han. Han havnet på gulvet og kastet seg bort til oss. Slik lå vi og lo. Matthew hadde postet tre vines så telfonen ville ikke slutte å plinge før han hadde slått av varsling. Det var en smackcam vine, en når jeg løp etter Nash og tilslutt når vi alle lå på gulvet og lo.

Sigrid:

Jeg satt nede ved frokost bordet og tenkte på gårsdagen mens jeg tygget forsiktig på litt müsli. Å, så herlig det hadde vært i går. Det virket nesten som om Cameron likte meg, men det kan ikke stemme. Aldri har noen gutter likt meg. Og hver gang jeg har mistenkt at noen har likt meg har jeg tatt feil. Gutten har da enten slutte å snakke til meg eller friendsona meg. Jeg har altså aldri hatt ett ekte forhold.

Jeg satt den tomme bollen i vasken. Huset var helt tomt fordi de andre hadde dratt på stranda. Jeg hadde sagt at jeg ikke orket å være med, men det var fordi jeg helst ville henge med Cam, Matt og Nash i dag.

Cameron:
Jeg hadde kommet til å tenke på gårdsdagens hendelser så jeg gikk inn på kontakter og fant Sigrid. Kanskje hun vil finne på noe med meg eller jeg mener oss i dag. Etter å ha sendt en melding til henne legger jeg vekk mobilen for å fikse frokost til meg, Matt og Nash.

"Nash og Matthew!" Ropte jeg.

"Ja?" svart de i kor fra stua.

Hva vil dere ha til frokost?" ropte jeg tilbake fra kjøkkenet.

"Lag noe digg" ropte Nash.

Jeg startet å lage egg og bacon som vi handlet i går. Huset hadde vi for oss selv i noen uker på grunn av at mamma og pappa var på en lang ferie. De hadde spurt om jeg ville være med, men da takket jeg nei. Ville heller være hjemme for å få møte Sigrid igjen.

Jeg sjekket mobilen etter svar fra Sigrid. Der sto det

Jeg sendte:
Hei :)
Skal du noe i dag?

Sigrid:
Hei! :)
Nei, de andre stakk på stranda. Er alene i hele dag. Vil dere komme bort en tur?

Jeg svarte fort at vi kom bort en tur før jeg kastet meg mot ovnen der eggene og baconet sto.

Sigrid:

Jeg bladde sakte gjennom kontaktene på telefone for å finne Cameron. Men før jeg rakk å skrive noen ting fikk jeg inn en melding. Den var fra Cameron!

Cameron:
Hei :)
Skal du noe i dag?

Jeg:
Hei! :)
Nei, de andre stakk på stranda. Er alene i hele dag. Vil dere komme bort en tur?

Cameron:
Ja, vi er der straks ;)

Jeg leste den siste meldingen før jeg la bort mobilen. Håret mitt sto til alle kanter på grunn av en god natts søvn. Men hvis guttene skulle komme bort var det best at jeg fikset det litt.

Jeg gledet meg veldig til i morgen. For da kommer venninna mi Marte. Hun har vært en uke i Canada så derfor kommer hun med buss en dag senere. Jeg gleder meg masse til å presentere henne for Cameron, Nash og Matthew.

Plutselig hørte jeg banking på døren nede og når jeg åpnet så var det guttene.

"Hei!" sa Cameron med i ett hvitt smil og ga meg en stor klem. Jeg ga også Matt og Nash en klem for at det ikke skulle virke så rart.
Inne ble alle stående i en litt klein stillhet så jeg spurte

"Ja, hva vil dere gjøre?"

"Vi vil invitere deg til en fest i morgen kveld at Cameron's place" sa Matthew med en rar uttale. Jeg så på Cameron for å få en bekreftelse på om dette var sant. Han nikket med ett smil om munnen. Jeg svarte at jeg kom.

"Men ei venninne av meg kommer hit i morgen.. så kan hun også bli med?" spurte jeg fort.

"Ja, hvis hu er kul. For det er bare de kule folka som kommer inn" Sa Cameron med ett lurt smil.

"Er jeg kul nok til å komme inn jeg da?" svarte jeg med ett enda lurere smil.

"Kanskje" svarte Cameron før de måtte gå. De skulle nemmelig skaffe alt de trengte til festen i morgen. Men i det han gikk ut av døra så lente han seg mot meg og kysset meg forsiktig på kinnet før han hvisket noe inn i øret mitt.

"Du er mer en kul nok"

Han trakk seg sakte unna. Jeg så på han mens han gikk ned innkjørselen. Sommerfuglene kilte meg i magen igjen. Det er noe spesielt med han som gjør meg helt mo i knærne. Bare han ser på meg vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre.

Alt starter med en vennWhere stories live. Discover now