Kapittel 23
CAMERON:
Jeg satt stille ved bardisken og så på jentene som danset sammen med Taylor og Matthew. De så helt tullete ut, men det viktigste var jo at SIgrid hadde det morsomt. Det fortjener hun. Akkurat nå sto hun og viftet med armene i været og jeg måtte le litt for meg selv av henne. Uansett hvor søt hun var, så var dansingen hennes helt forferdelig.
Jack sendte meg ett latterfult blikk og vi begynte å le litt av henne. Plutselig forsvant alle untatt SIgrid. Hun sto igjen og danser helt til det gikk opp for enne at hun var alene.Nå kom hun mot oss og øynene hennes møtte mine.
ÅÅååå nei. Nå skjønte jeg hva hun pønsket på med det lure smilet. Hun kunne bare prøve å få meg ut på dansegulvet. Det kommer ikke til å funke. Jeg takket nei, til spørsmålet hennes. Jack G tilbød seg å danse med henne og det er greit for meg. Men når han tok hånden henne for å leie henne ut til dansegulvet var det noe som ikke stemte. Det var min hånd hun skulle holdt, ikke hans. Det gjorde vondt at jeg ikke kunne danse eller feste med henne, men sånn var det bare. Jeg spurte bartenderen om en coca cola. Han sendte meg ett skuffet smil.
"Jeg drikker ikke" fortalte jeg han. Han nikket forståelses fult og sendte meg ett nytt smil. Litt senere fikk jeg ett glass coca cola med sugerør. Den smakte uventet godt og etter en liten stund måttejeg spørre om en ny. Etter å ha drukket fire glass med cola begynte jeg å føle meg helt sløv. Det var nok sukkeret som slo inn. Jeg bestemte meg for å gå på do en tur.
SIGRID:
Etter å ha forklart moren til Cameron om hva som hadde skjedd trygglet jeg om å få dra hjem i natt. Hun hadde tilslutt gitt etter og lot meg få lov. Jack G ble med meg for å pakke. Det var bra at han fulgte etter meg, ellers hadde jeg vært midt ute i Sydney nå.
Mens vi pakket kofferten min sa vi ingenting, tårene rant fortsatt nedover kinnet mitt. Tanken på Cameron knuste meg. Han hadde kysset en annen jente.. En annen jente, en annen jente. Ordene gikk aldri bort. De fulgte meg uansett hvor jeg gikk. Jack så bekymeret bort på meg i det jeg begynte å bære kofferten mot døra. Han kom bort og hjalp meg med å bære den.
"Er du sikker på dette?" han snakket mens han så ned i bakken. Jeg ventet en god stund før jeg svarte.
"Ja" svarte jeg kort for konsentrert med å bære kofferten til å se opp. Han trakk pusten og slapp ut ett sukk.
"Jeg mener, burde du ikke snakke med Cameron om dette?" Denne gangen så han opp på meg, men jeg nektet å møte blikket hans.
"Nei, jeg så hva jeg så" Bestemt avslo jeg forslaget og vi beveget oss ned trappen med kofferten.
*************************
Jack hadde insistert på å kjøre meg til flyplassen så han lånte leiebilen til Gina(Moren til Cameron) og avsted bar det. Nå hadde det også begynt å regne. Perfekt, det var det som manglet. Hele turen stirret jeg rett ut av frontruta på vindushviskerne som jobbet for harde livet med å holde vannet borte. Jack hadde merkelig nok ikke prøvd å starte en samtale, men han skjønte sikkert at jeg ikke var i humør til småprat.
Når bilen stoppet utenfor flyplassen skulle jeg til å gå ut i det Jack tok tak i armen min. Øynene hans var alvorlige i det de stirret på meg.
"Lov meg at du snakker med han når du kommer hjem. Og send melding når du er hjemme" grepet om hånden min ble strammere.
"Jeg lover ingenting" Svarte jeg og dro hånden til meg. Han sukkket oppgitt og flyttet blikket vekk fra meg og ut av frontruta. Jeg valgte å overse det og gikk ut av bilen og hentet kofferten bak i bagasjerommet.
