Cameron:
Nesten alle gjestene hadde dratt så jeg begynte å rydde bort det værste rotet. Glad mamma ikke fikk se hvordan det så ut...Huset sto bokstavlig talt på hodet. Det lå kopper, flasker, pizza og Gud vet hva rundt over alt.
Sigrid hadde tilbudt seg å hjelpe meg så vi gikk med vær vår store plastikkpose rundt i huset. Det var høfflig av henne å hjelpe meg. Nash hadde gått å lagt seg. Det var helt greit, for han hadde ikke vært til så mye hjelp uansett..Tror han hadde fått i seg litt for mye drikke i ?løpet av kvelden. Så de siste timene av festen hadde han tilbrakt i nærheten av doen eller med en bøtte i hånda. Matthew hadde jeg ikke sett på en stund så han har sikker lagt seg han også.
"Du kan bare gå hjem Sigrid. Vi har tatt det værste og resten kan jeg ta i morra" sa jeg, slapp søppelposen og gikk mot henne. Jeg stoppet når jeg var rett framfor henne. Der sto jeg å så ned på henne før jeg sakte lente meg ned mot munnen hennes. Hun sto på tå og la armene rundt nakken min. Jeg dyttet henne inn mot veggen. Vi sto slik og koste helt til vi ble avbrutt.
"Eee, Unnskyld meg" Vi spratt brått fra hverandre og så Taylor stå i døra til kjøkkenet.
"Ja, kan jeg hjelpe deg med noe? bro"
svarte jeg fort for å unngå den kleine stillheten som var i ferd med å oppstå.
"Ja, jeg lurte på om jeg kunne sove her i natt. Kommer meg ikke hjem før i morgen tidlig". Sa han og så forventningsfult på meg.
"Jaja, seff. Bare føl deg som hjemme" sa jeg, klødde meg i nakken og gikk opp for å ordne i stand ett sted han kunne sove. Jeg gikk inn på rommet Matthew sov på. Jeg slo på lyset og forventet at det skulle ligge noen i den innerste senga. Men der var det ingen Matthew. Jeg tok opp mobilen for å sjekke om han hadde skrevet til meg. Det hadde han og på meldingen sto det:
Matthew Espinosa:
Ikke bekymre deg for meg Cam. Jeg sover på ett trygt sted. Kommer hjem i morgen tidlig ;)
Hjertet mitt begynte å slå normalt igjen når jeg fikk vite at han ikke hadde blitt kidnappet. Jeg lo litt av meg selv når jeg hørte mine egne tanker. Jeg lo også litt av meldingen. Matthew hadde fått meg til å høres ut som en bekymret kone når mannen ikke kommer hjem på kvelden. Det var en god beskrivelse for det var nesten sånn det føltes også.
Sigrid:
Cameron gikk opp mens jeg sto igjen nede med Taylor. Når han var helt ute av synet sa Taylor:
"Hva er det mellom dere a?" mens han så bort på meg med ett merkelig blikk.
"Jeg liker han og han liker meg. Så jeg går utifra at vi driver" sa jeg i ett slapt tonefall.
"Litt synd. Ellers så kjenner jeg nok flere som gjerne ville likt å ha hatt nummeret ditt" sa han litt cocky og så på meg med ett lurt smil.
"Åja, men jeg er kun interessert i flere venner. Så du kan gi de nummeret mitt og den beskjeden" Sa jeg og spilte med på gamet hans. Før jeg fant en papirbit som jeg skrev nummeret mitt på.
"Kult" sa han når jeg rakte han lappen.
Det gjorde jeg kun fordi jeg virkelig ikke er typen til å behandle folk dårlig. Så er det jo kjekt å ha nummerene til Camerons venner i tilfelle det skulle skje noe. Men nå kunne Cameron godt komme ned så jeg slapp og stå i denne pinlige stillheten. Bønnene mine ble ikke hørt så jeg brøt stillheten selv.
"Noe på gang mellom deg og Mari da?"
Spurte jeg Taylor med ett smil.
Han hevet skuldrene sakte og sa
"Njaa, vet ikke helt, men hun er ei dritrå jente. Only time will show"
Heldigvis kom Cameron ned trappen rett etter at Taylor hadde svart på det siste spørsmålet. Taylor var ganske høy med brunt hår og brune øyne. Ganske kjekk, men Cameron slo han lett utseende messig. Jeg er ei veldig heldig jente tenkte jeg mens jeg studerte Cameron for millionte gang.
"Du kan sove i senga til Matt. Han har funnet seg ly ett annet sted i natt." Sa Cameron og smilte.
"Okeyy, tusen takk" svarte Taylor med ett glis og løp fort opp trappen.
Jeg og Cameron sto og så på hverandre etter at han forsvant.
"Jeg bør vel gå hjem" sa jeg med en rolig stemme og begynte å bevege meg mot døra. Cameron nikket og fulgte meg ut av døra. Vi stoppet på trappa og ga hverandre en stor klem og et lite kyss.
"Ser deg i morgen snuppa" sa han med ett smil og vinket til meg i det jeg gikk.
******
Jeg kom meg inn, gikk opp trappa og inn på rommet. Jeg startet å kle av meg.
Men når jeg så mot senga fikk jeg meg litt av en overaskelse..i dobbeltsenga som JEG og Marte pleide å dele til vanlig lå det nemmlig ikke bare EN person oppi. Der plassen min pleide å være, lå det en gutt. Når jeg gikk litt nærmere så jeg at det var Matt. Han lå med armen rundt Marte..I min seng..Jeg tok på meg klærne i full fart og snek meg ut av rommet. Håper Cameron har plass til en til, tenkte jeg for meg selv når jeg gikk ut av døra.
Cameron:
Jeg dro den siste søplesekken ut av stua i det jeg hørte noen som banket som en gal på døra. I det jeg åpnet døra kom en ganske opphisset Sigrid.
"Gjett hva jeg nettopp fant" sa hun med en ivrig stemme.
"Jeg vet ikke, kanskje en halvspist pizza eller noe sånt?" sa jeg og hevet øyebrynene. Der var ett dårlig forsøk på å gjette hva hun hadde sett.
"MARTE. MATTHEW. MIN SENG" sa hun og så på meg. Øynene mine ble store og jeg kjente munnen min åpne seg.
"Tuller du? Hva i huleste. Tror du at de har, øøØ, ææ, ja?" sa jeg med en nølende stemme og så bort på henne.
"Håper virkelig ikke de har gjort det i senga mi" sa hun og lo en litt nærvøs latter for å få bort den dårlige stevninga i lufta. Jeg så henne i øynene en stund før jeg sendte henne ett stort smil.
"Ja, da får du sove her i natt da" sa jeg og løftet henne opp i armene mine. Jeg bærte henne opp hele trappa og inn på rommet mitt før jeg satte henne ned.
Sigrid:
Før jeg rakk å blunke hadde han skrudd av lyset og lagt seg under dyna. Jeg dro av meg kjolen og hoppet etter. Selv om det føltes rart å sove ved siden av han gjorde det meg ingenting. En arm kom og dro meg inntil han før han
la seg til å sove. Sengetøyet luktet Cameron og det luktet deilig. Jeg lukket etterhvert øynene jeg også. Men ett smil dukket opp på munnen min og ville absolutt ikke bli borte. Jeg er ei veldig heldig jente, tenkte jeg med ett stort smil på munnen.
"Natta" låt det plutselig med en søvnig stemme fra Cameron.
"Natta lille søte Cameron" sa jeg og klappet han i håret. Før vi begge sovnet.
********
Neste morgen våknet jeg alene i senga. Jeg sto opp og tok på meg en av Camerons skjorter som lå på en stol rett ved senga. Når jeg kom ned trappa veltet en sterk lukt av egg og bacon i mot meg. Jeg gikk ikke noe saktere da. Beina mine skrudde opp giret og jeg halveis løp ned på kjøkkenet. Der sto ingen andre enn Cameron og laget frokost. Jeg satte meg på en stol ved kjøkkenøya for å se på.
"God morgen, lille solstråle" sa han og satte en talerken med egg og bacon i ett smilefjes foran meg.Jeg fikk også ett lite kyss på kinnet før han gikk tilbake til eggstekinga.
"Nam, Det så godt ut" sa jeg mens magen min begynte å rumle. Han bare lo.
Det knirket i trappa så jeg kastet blikket mitt ditt og skvatt til. Ned trappa kom det en skapning som kunne sammenlignes med Hufsa i fra mummidalen. Det var noe stort og grått og det stakk ut noe svart på toppen. Det var Nash som hadde surret dyna rundt seg. Cameron og jeg sprutet ut i latter, men Nash så ikke ut til å bry seg stort.
