KAPITTEL 16
SIGRID:
Daten nærmet seg slutten. Alle begynte å ta av seg skøytene og prøvde å finne igjen sine egne sko. Der så jeg ett par rosa converse Heldigvis var det mine så jeg slapp å lete mer. Cameron fant også fort sine blå vans inne haugen av sko.
Vi gikk i samlet flok mot parkeringsplasses.
"Skal vi stoppe for å spise ett sted? Eller er jeg den eneste som er sulten" Matthew så håpfult bort på oss andre. Magen min rumlet og det var først nå jeg kjente hvor utrolig sulten jeg egentlig var.
"Jeg er med" sa jeg og smilte mot de andre. Cameron klemte hånden min hardere og sa
"Mat neste" Stemmen hans var så søt og bare den var nok til at sommerfuglene begynte å sveve inni magen min.
"Kom a snupp" sa han og satte nesen sin inntil min. Vi gikk inn i bilen og endelig var vi alene. Nash og Mandy skulle sitte på med Matthew nå. Cameron satte bilen i revers og rygget ut av parkeringsplassen. Når vi hadde kommet oss ut på veien så måtte jeg bare spørre han. Jeg døde av nysjerrighet innvendig.
"Ikke for å være nysjerrig eller noe sånt" begynte jeg, men det var ljug. For jeg var alltid nysjerrig og spurte masse. Han så ett kort sekund bort på meg før han møtte følge med på veien igjen.
"Men hvordan møtte Nash, Mandy egentlig?" Når ordene var ute av munnen min hørtes de veldig patetiske ut. Han hevet øynebrynen og sa
"Hmmmm, godt spørsmål. Faktisk så møtte han henne i dag for første gang" Han gliste og utelot mange detaljer bare slik at jeg måtte spørre enda mer. Jeg sukket og hvilte hodet på nakkeputa.
"I dag?" Spurte jeg. Han smilte litt mer av nysjerrigheten min.
"Ja, det var vist ei gammel venninne av Matthew. Og han møtte henne på kjøpesenteret og nevnte tilfeldigvis daten og at Nash ikke hadde noen å gå med" Han så bort på meg igjen. Blikket mitt hadde festet seg på den muskuløse armen som hvilte på rattet. Når Cameron var i nærheten var det så vanskelig å konsentrere seg. Når han vred på rattet strammet det seg i armen.
"Halo? Jorden kaller" sa han og lo når jeg skvatt til og ristet litt på hodet.
"Jeg ble bare så fasinert av armen din" sa jeg før jeg fikk tenkt meg om. Herregud, det der hørtes teit ut.
"Haha, okey?" lo han og smilte til meg. Nå viste jeg ikke hva jeg skulle svare så jeg bare sendte han ett uskyldigsmil.
"Du er noe for deg selv"
"Takk, det varmer" svarte jeg og ble litt såret av ordene hans.
"Det var ment positivt, det er jo derfor jeg liker deg så godt" fortet han seg å forklare. Kinnene mine ble varme og jeg ble fanget i blikket hans en liten stund.
"Ja, hvor har du søkt college?" spurte han for å få vinklet samtalen inn på noe annet. Cameron var ett år eldre enn meg så han var ferdig med sitt første år på CCSD (California College San Diego). Der har jeg også søkt fordi mamma og pappa mente at det colleget er hundre ganger bedre enn det som ligger i vårt nærmiljø.
"Jeg har faktisk søkt her på CCSD" sa jeg og ble varm innvendig da jeg så gleden hans.
"Så fantastisk, hvis du kommer inn går vi på samme skole" Cameron så entusiastisk bort på meg. Ute skyet det over og himmelen lovet regn. Så mye for en eller perfekt dag.
Bilen svingte inn til ett lite koslig sted. På ett skilt sto det "The silly bee" over en tegning av en veldig søt bie. Når vi kom ut av bilen måtte vi spurte inn. Som himmelen hadde lovet, kom regnet. Etter nesten to uker med sol.
"Dette er favoritt spiseplassen min" Fortalte han da vi gikk inn. Jeg måtte fnise litt. Camerons favoritt spisested var ett sted som het "the silly bee", en del av det var veldig søtt og en annen var bare komisk. De andre kom også inn døra nå.
"Cameron!" hørte vi en stemme som ropte. Stemmen tilhørte en litt eldre dame med stritt brunt hår. Hun hadde små søte smilerynker i hele ansiktet og ett par glorete brille oppå nesa.
"Gloria!" ropte Cameron tilbake. De ga hverandre en klem og han presenterte oss for henne en etter en. Hun hilste pent på alle og var så blid. Etter at Cameron hadde fortalt at han jobbet her for ett år siden skjønte vi hvorfor han kjente henne. Utifra smilet hennes å dømme hadde hun skjønt at jeg var jenta til hans.
Nash og de andre sto og bare fulgte med på alt som skjedde. Alle var nok slitne etter rulleskøytinga.
"Nå skal jeg finne det beste bordet til dere" sa hun og viftet med hånden som tegn på at vi skulle følge etter. Hun fant ett bord som sto med bed vinduet innerst i resturanten og deo ett annet bord inntil slik at alle seks fikk plass. Ut av vinduet så vi utover en park. Et veldig trivelig sted som Cameron hadde tatt oss med til.
Senere når alle hadde bestilt mat og drikke hintet jeg til Marte at hun skulle bli med på do. Nå måtte jeg snakke med henne. Vi reiste oss og gikk forbi inngangsdøra og fant do døra til jente doen. Med engang vi kom innenfor begynte Marte å snakke
"Vet du hvem hun jenta er? Jeg har hatt en dårlig mage følelse helt siden jeg fikk vite at vi skulle ha med ei til og når jeg så hu da..." Mer rakk hu ikke å si før håndtaket på do døra gikk med og Mandy tittet inn. Jeg og Marte så på hverandre med ett irritert blikk før vi fikk skjerpet oss.
"Hei, håper jeg ikke forstyrrer noe" sa hun med en uskyldig liten stemme og smilte.
"Neida, bare kom inn du. Vi bare snakket om gutten og rulleskøytingen vi" sa jeg begynte å fikse håret i speilet. Marte gjorde det samme.
"Fint! For det er noe jeg må snakke med dere om. Det er egentlig ganske viktig" sa hun og tittet bort på Marte. Marte fikk ett litt overrasket blikk.
Lite bytting av POV, men synes det er bedre å ikke bytte så mye. Hva synes dere?❤️
