KAPITTEL 2
Sigrid:
Alle var nesten ute av bilen før pappa hadde rukket å stoppe den. Når jeg kom ut ble jeg møtt av den sterke sola midt på den klarehimmelen. Det var ikke en sky i siktet.
Jeg så mormor og morfar komme ut av det store to etajeshuset sitt. Veggene var laget av gråmurstein og hadde svære vinduer som gjorde det lyst og koselig på innsiden. De er ganske moderne i forhold til mange andre besteforeldre.
Morfar kom imot meg med armende åpne. Vi møttes i en stor klem. "Så stor du har blitt" sa han og smilte til meg. Jeg smilte tilbake og lo for jeg viste at han sa det på tull. Jeg hadde nesten ikke forandret meg i det heletatt.
Etter at alle hadde gitt klemmer og snakket litt ifra seg sa mormor. "Dere er nok sultne etter den langereisen. Og jeg har fyrt opp i grillen så da blir det ikke lenge til det blir mat". De er alltid så snille og imøtekommende.
Jeg åpnet bakluken til bilen for å ta ut bagasjen. Der ble jeg møtt av ett stort og vått kyss fra Tjompen. Han var glad for at noen endelig slapp han ut. Morfar hadde satt opp gjerde rundt hele eiendommen for noen år siden slik at Tjompen kunne gå fritt rundt huset uten å stikke av. Så Tjompen hoppet ut av bilen og løp bakhuset.
Dette kom til å bli en fantastisk sommer tenkte jeg i det jeg strakk meg ut etter baggen.
"Hei" hørte jeg plutselig noen som ropte bak meg. Jeg snudde meg brått og fikk se noe som gjorde sommeren enda mer fantastisk. Der sto Cameron, og jeg er helt sikker på at han hadde blitt enda kjekkere enn i fjord. I hvertfall så var han dødskjekk. Han hadde på seg en hvit t-skjorte med vans logo, svart shorts. De muskuløse armene syntes godt og jeg ble stående å betrakte han.
Jeg oppdaget at jeg sto og stirret på han uten å svare så jeg ropte "Hei" fort og begynte å gå i mot han. Men i det jeg begynte å gå, oppdaget jeg at han ikke var alene...
