Help me out...(norsk fanfiction)

32

Nathalie'sPOV***
"Nathalie?" Harry fikk meg ut av tankene mine med en nervøs tone. "Yeah?" Svarte jeg og så på han når han dro seg gjennom håret som når noe er galt. Vi gikk ute sammen siden Harry haddde veldig lyst tilå være alene med meg. Og siden det var fint vær, var ute den beste ideen. "We...like the boys and me going to have two concerts in Irland tomorrow, and I wonders if you want to come whit us...in only three days?" Han stoppet opp og så på meg. Vi var venner, og jeg visste han hadde lyst til å ha alt som før. Men jeg tror ikke jeg er klar for det ennå...han såret meg virkelig, slev om det var for vårt beste.

"I've heard it's lovely in Irland. Why not?" Jeg så på Harry mens jeg snakket og at smilet hans ble større og større. Vi begynte å gå i stillhet og Harry tok hånden min og jeg kunne ikke annent en å smile. "Are we together now?" Spurte Harry ut av det blå og jeg fikk spytt i vrangstrupen. "Harry. When we was together I only saw you...but now when we broke up I kinda like you better...like friend. And maybe it's only for noe that I don't want a relationchip, but it takes time, right?" Det var tungt å si det, men det var sånn det føltes nå. Jeg likte faktisk å være vennene hans mer en kjæresten hans.

Han nikket og så bort på et tre som sto i nærheten. "I...I'm sorry for...I just have so much guilt now." Han lo en halvhjertet latter og blunket hardt, "I'm sorry for make this hard for you." Han så på meg og jeg kunne se hvor trist han var. Jeg elsket han høyt, men bare som venn. "Hey, don't have guilt. We're still friends. And I think that's the best thing to be right now." Jeg prøvde å trøste han og oppmuntre meg selv samtidig. Harry nikket stille og så mot bakken. "It just happend so fast." Sa han og jeg nikket og stirret på ham uten at han så det.

"Want to go to Louis?" Spurte han når han så opp fra bakken. "Yeah." Vi taklet ikke å være alene stort lenger. Og siden alle var hos Louis ettersom at alle ville være sammen etter fler måneder, var det kanskje best. "Why does we always meet up at Louis house?" Spurte jeg når vi skimtet huset hans. Harry lo og smilte ned til meg. "Because we always break thing, so then we do it there." Harry lo litt igjen og jeg kunne ikke annent enn å le med. Vi gikk inn døren uten å banke på, som Harry sa gikk greit. Og der satt alle og snakket og lo. Niall så oss og spratt opp fra sofaen med et stort smil om munnen.

"How was it outside?" Spurte Niall som kom sto foran oss. "Good." Svarte Harry og jeg på likt. "Talked about the trip to Irland...the sun, and puppies..." Jeg stoppet setningen og lot den henge i lufta. "Finally! We asked Harry to tell you about the Irland trip in two weeks now! He's such a wuss!" Ertet Niall og jeg smilte. "Is Harry a wuss?" Ertet jeg og så på Harry som så irritert på Niall. "I'm NOT a wuss, I didn't wanted it to go too fast forward." Forsvarte Harry seg og jeg klemte hånden hans som jeg fortsatt holdt. "Ok, whatever you say...but I'm hungry." Niall løp av sted til kjøkkenet og vi begynte å ta av oss sko og jakke.

"Harry is a wuss." Ertet jeg og så på Harry med et lite smil. "I'm a wuss? Who is scared of spiders?" Ertet han og jeg himlet med øynene mes et smil om munn. "Spiders is another thing...you don't like snakes thought." Svarte jeg tilbake. "Snakes are scarier than spiders." Sa Harryn og ristet på hodet. "Anything but spiders. I would either have a snake attack me than a spider." Sa jeg og Harry begynte å le. "That's the dumbest you can do." Sa Harry og jeg ristet på hodet i protest. Vi reiste oss og gikk mot stua.

"It's not, I can just kill the snake whit my awesome dance moves." Sa jeg og Harry nikket og lo stille. "You can." Svarte han før vi satte oss med de andre. "Want to play truth or dare?" Spurte Louis og alle nikket untatt meg og Harry. Vi begge visste at det ikke var en god ide. "Don't make a fuss! We promise to not make you do anything to eachother." Maste Louis og jeg så på Harry som trakk på skulderne.

"Promise?" Jeg måtte jo dobbelt skjekke. "Promise." Sa Louis spent og jeg nikket raskt. "Oh! I start!" Ropte Louis og så seg rundt helt til øynene hans landet på Harry. "Harry, truth or dare?" Sa Louis, og akuratt nå håpet jeg han holdt løfte sitt. "Truth..." Sa Harry og så raskt på meg. "How long have you liked Nathalie?" Spurte han, og jeg skulle protestere, men han avbrøt meg. "I said not DO anything to eacother..." Sa Louis og jeg fikk lyst til å kverke den lille busen der og da.

"From the first day we met...when we had to do this conversastion..." Sa Harry og så på meg med et lite smil på munnen. Guuuud, han var så kjekk (Smelter til en haug av kjærlighet på gulvet). "My turn." Sa Harry og snudde hodet mot Louis som smilte tilfreds. "Truth or dare." Sa Harry og gliste ondt. Kjære Gud, minn meg på hvorfor jeg kun liker Harry som venn...seriøst, han har like lyst på hevn på Louis som meg...soulmates. Amen. "Dare." Svarte Louis like selvtilfreds som om han svevde på rosa skyer.

"You have to kiss Madelen whit chillisauce and soyasauce in the mouth." Sa Harry, og det så ut til at de rosa skyene hadde pigger...for nå var Louis nervøs. Hah, karma. Louis gikk inn på kjøkkenet og tok med seg en flaske soyasaus og chillisaus. "Let's go." Sa Harry muntert og lente seg tilbake mens han nøt synet. Louis fylte munnen med chilli og soya saus og kysset Madelen. "Ten seconds." Sa Harry, så de holdt kysset. "8...7...6...5...4...3...2...1." Louis brøt kusset og løp på kjøkenet.

"That was so spicy." Sa Louis og kom med et glass melk og en stor melkebart. "Well, my turn. Madelen. Truth or dare?" Spurte Louis samtidig som han prøvde å drikke et glass med melk. "Dare." Sa Madelen og smilte av Louis som holdt på å spytte ut melken. "You...omg....what is it in this milk..." Han svelget alt sammen og hostet fælt før han prøvde å snakke igjen. "You have to kiss me on the mouth in elleven seconds." Sa Louis og Madelen lente seg mot ham og kysset ham på munn. De tok armene rundt hverandre og ventet til elleve sekunder hadde gått og trakk seg unna hverandre med et smil om munn.

"Hmmm...Niall. Truth or dare?" Niall tenkte en stund før han bestemte seg. "Dare." Madelen smilte og rensket stemmen. "You have to kiss the cutest one in this room on the nose." Sa Madelen og Niall begynte å le og se på meg og Madelen. Jeg smug kikket opp på Harry som så utrolig stressa. Stakkars Niall måtte velge mellom Madelen som hadde kjæreste og meg som hadde en overbeskytende Harry. Niall lente seg mot meg og nesa mi fikk et raskt kyss før han trakk seg litt unna. "You both are cute, but you have a boyfriend, Madelen. And nothing would happend between me and her, Harry." Niall likte alltid og forsikre seg om at ingenting var galt.

"We aren't together...you know?" Niall smilte og blunket. "You never know." Svarte han, og Harry smilte stort og så ned på meg. You never know, yup, man vet aldri. Jeg fikk ikke tanken ut av hodet, den irriterte meg mens de andre måtte gjøre rare ting før det kom til meg. "Nathalie, truth or dare?" Liam så på meg mens jeg prøvde å samle tankene. "Truth..." Sa jeg usikkert og Liam tenkte i en evighet før hjernen hans kom på en ide. "When was you're first real love?" Spurte han og jeg fikk helt panikk.

Jo, det var Harry som sitter ved siden av meg. Og bare så alle vet det så liker jeg han fortsatt. "Uh...Harry, he was my first real love." Og det er han fortsatt. Når jeg så på Harry smilte han stort som om han leste tankene mine. Guuud, han smilte så søtt! Nei, fokuser...æsj. "Zayn, truth or dare?" Spurte jeg og han smilte lurt. "Truth." Svarte han enkelt. Pyyyseeee. "Do you like ice cream?" Niall lo, men jeg ignorerte han. "Yes...?" Zayn så ganske forvirret ut. "Good." "Yeah...and I ask you back." Sa han og alt førte til det neste som skjedde.

"Dare." Han smilte enda større. "You have to kiss the one next to you on left side." Sa Zayn og jeg visste allerede hvem det var. Yeeeessss! "We aren't together." Sa jeg og ble overasket over hva som kom ut av munnen min. Harry så skuffet ut men nikket. "Yes, she shouldn't do it of she don't want to." Sa Harry og smilte igjen. Nei Harry, jeg gar lyst til å kysse deg hver dag, jeg elsker deg så høyt! "If I have to..." Reddet jeg meg, men siden Harry er verdens snilleste person sa han imot meg. "You don't have to." Sa Harry og stoppet meg.

"Ok, thank you." Svarte jeg, men innerst inne forbannet jeg hvor snill han er.