Help me out...(norsk fanfiction)

15

Louis' POV***
Vi alle satt å snakket i sofaen hjemme hos meg om rare historier eller lignende. "What with you, Louis?" Spurte Niall og så bort på meg. Vanligvis ville jeg vært med i samtalen og snakket til jeg fikk vondt i kjeven, men jeg var helt i mine egene tanker. "Sorry, what?" Sa jeg og prøvde å fokusere på Niall. "What do you hate whit being famous?" Sa Niall og så på Sofie og Nathalie som lo av noe. "Maybe when you like sleeping and have a good start on a day, and then the securityguards wake you up early and then you have to practice the hole day!" Sa jeg og resten av guttene nikket og sa seg enig.

"I hate when the securityguards wake you up at the night and tell you to warm up your voice." Sa Harry, noe som bare han hadde opplevd, ettersom at det var en spøk utført av meg. Jeg sa til vaktene at Harry ville bli vekket tre ganger i løpet av natten for å varme opp stemmen om ikke han ba meg om å si noe annent, noe de gikk fem på. "Harry...you are the only one that have experienced that!" Sa jeg og lo, og like etter begynte alle å le utenom Harry som ikke skjønte noe. "But Paul said that everyone had to do it!" Sa Harry og så rundt seg som om svaret sto skrevet på en av veggene.

"Poor Harry, you know...it's not fun when no one is fooled!" Lo jeg, og mer trengte jeg ikke å si før Harry skjønte det og ga meg et irritert blikk. "I had to use three hours of my night to sing!" Sa han surt og den neste som tok ordet var Madelen, noe som ga meg gode kriblinger i magen...noe jeg ikke skjønner helt hvorfor skjer. "Well, you practise more than Louis!" Lo hun og så ertende på meg. "He's not!" Sa jeg og kastet en pute på Madelen.

Hun bare lo enda mere mens resten hang seg på. Det var godt og være med i samtalen nå, jeg vet ikke hvorfor jeg var i mine tanker, men nå var alt tilbake som normalt. Vi snakket til langt på dag uten å ha en eneste stillhet. Etterhvert ble det kveld og vi satt oss for å se på film. Vi så the notebook og Madelen satt nær meg og skvatt, ristet på hodet eller sukket ettersom en skummel, trist eller romantisk handling hendte. Når filmen var ferdig var klokken ti og alle var trøtte. Så Natahlie og Harry skulle sove over med resten av guttene. "Well it's late...I should probably go home." Sa Madelen og Sofie nikket. "Me to." Sa hun og reiste seg for å ta på seg klærene. "I can follow you home." Sa jeg til Madelen, men det ble nok tatt opp litt feil. "Ok." Sa Madelen og gikk ut med Sofie. "Oh..I." Jeg stoppet opp. Jeg hadde jo ikke sagt akurat hvem jeg mente å følge hjem, bare at jeg følger 'deg' hjem.

"It was fun today." Sa Sofie og Madelen lyste opp og lo den herlige lattern sin igjen. "Yes! Louis you are really funny! Thank for that we could come at such short notice!" Sa hun og smilte varmt. "No problem." Sa jeg og fikk lyst til å si noe mere som vikret hyggelig eller smart, men ingenting kom ut. Sofie og Madelen snakket sammen om alt mulig før Sofie stoppet opp. "Well, nice to meet you guys, see ya!" Sa hun og ga oss en rask klem før hun gikk inn der hun bodde. Nå var det bare jeg og Madelen, noe jeg hadde lyst til fra starten...uten noen Harry eller noen andre eksisterende skapnigner.

"So you're from Norway?" Sa jeg etter en lang stillhet. "Yes, I had to move when my grandmother in L.A died, so I moved in here in London." Sa hun og smilte svakt opp til meg. "Can you learn me some norwegian?" Spurte jeg og så ned inn i øynene som smilte. Hun smilte ikke bare med munnen som noen gjør, men hun smilte med hele fjeset noe som var søtt. "Hmm..let me see..." Sa hun og så opp mot himmelen. "Hmm..let me see..." Sa jeg og hermet etter stemmen hennes.

Hun begynte å le og så på meg med enda større smil om munnen. "Du er kjekk." Sa hun med en littt annderledes stemme, den var ikke sånn flytende som når du snakker engelsk. "Du-ou er jeck." Sa jeg og prøvde å etterligne stemmen til Madelen så mye som mulig...men det hørtes mer ut som om jeg prøvde å snakke med romvesner. Madelen lo stille og åpnet munnen igjen. "DU er KJekk." Sa hun ner tydelig denne gangen. "Du...er sheck!" Sa jeg og det hørtes nesten helt likt ut. Bare tenk deg at en normann snakker norsk med dovann i munn og sitron i øynene.