Help me out...(norsk fanfiction)

10

Nathalie's POV***

Vi sto med hendene rundt hverandre med lukkede øyne i mange minutter før vi så opp. Vi sto fortsatt i omfavnelsen mens vi sakte lente oss mot hverandre. Vi stoppet rett før leppene traff, jeg smilte svakt før leppene våre krasjet sammen smstidig som fyrverkeri i magen eksploderte som 100 nyttårsfeiringer samtidig. Jeg hørte med ett musikk og en velkjent stemme synge for full hals. "It's gotta be youuuuu!!!!! Only you!!!!" Jeg smilte og åpnet øynene sakte og så Louis med resten av bandet untatt Harry stå å synge.

Jeg kunne bare ikke holde kysset lenger, jeg begynte å le og Harry åpnet øynene åpenbart irritet, men ikke på meg, men på Louis. "Louis! Shut up! Why do you allways have to ruin everything at the worst time!" Ropte Harry små irritert og snudde seg mot Louis. "I just make some backround music!" Lo han og Harry smilte. "Just wait to you get a girfriend." Sa han og lo lurt før han snudde seg mot meg igjen. Jeg rødmet, han hadde på en måte kalt meg kjærste, for han smmenlignet jo situasjonen vi var i med at Louis er med en jente på samme måten...hvis du forstår, nei? Bare glem det.

Er vi kjærster nå? "You have a beautiful voice Lou!" Sa jeg og ga han en klem. "What with us?!" Sa Niall og satte opp et furte fjes med resten av guttene bak. "I didn't hear you sing!" Lo jeg og så på Harry som smilte.

"Ok guys! Let's sing!" Ropte Niall og alle sang stygt i munnen på hverandre på helt forskjellig melodi og sang. Jeg lo bare av hvor dumme de spilte, de var de beste vennene man kunne få! Untatt Sofie fa, men hun har jeg kjent lenger da. "Beautiful Niall! But we want to be alone now...we are on a date, ALONE." Avbrøt Harry tydelig og nærmest dyttet dem avsted. "Sorry for that, it wasn't the plan..." Sa Harry og kom smilende mot meg.

"So, where was we?" Sa Harry flørtende og stoppet ved meg. "THE KISS!" Ropte Louis og kom hoppende ut av noen busker. Jeg skvatt bakover og så noe av det merkligste i mitt liv. Louis hoppet på Harry og kysset han rett på munn! Jeg mener...det er ikke noe galt det...men jeg trodde liksom at jeg og Harry var..sammen? Eller er vi bare venner på en måte? Jeg så rart på Liam og forlanget en forkalring. "Bromance." Sa han og lo litt med Niall som hadde totalt latterkrampe.

"My love!" Ropte Louis og lo. Harry lo med og dyttet svakt til skuldern hans. "My beautiful love!" Ropte Harry og klemte Louis for tull. "Never let go." Sa Harry som lå under Louis og reiste seg opp meg han. "What?" Sa Louis forskrekket før Harry dyttet han ut i vannet så han falt under vann. "You said you never let go!" Ropte Harry og lo så han nesten falt.

Jeg begynte også å le når jeg så Louis komme opp av vannet og drar med seg Harry utti. "So then you go with me!" Ropte Louis og hoppet på Harry så begge hadde en rar vannkrig sammen. "No! Get away from me! I mean...Get away from me, my love!" Begge kom opp gjennomvåte og stirret på hverandre. "This isn't over, I'm just to cold..." Sa Louis og prøvde å høres truende ut men lo litt svakt før han gikk vekk med resten av gutta, og denne gangen for godt.

"Well, maybe we should go to me? If you want to sleep over?" Spurte Harry og tok hånden min. "Sounds great! But aren't you cold?" Spurte jeg og klemte meg inntil ham for og få han varmere. "Not when you are here." Sa han flørtene. "That just something you say." Sa jeg og smilte for meg selv. "Yes it is...I'm very cold!" Lo Harry og la hodet sitt over mitt.

Vi gikk i stillhet på veien hjem til Harry igjen. Jeg kom ikke på noe spesielt å si, jeg hadde sagt noe om daten, og det var ikke så mye annent jeg trengte å kommentere. Jeg hørte et pling og tok opp mobilen. Ingen meldinger. "Harry, you got a message." Sa jeg og brøt stillheten. "Oh." Sa han. Jeg prøvde å se på skjermen men Harry snudde på mobilen. Annsiktet hans strammet seg og han bet tenna sammen. "Is everything alright?" Spurte jeg og tok en hånd på skuldern hans, vi hadde stoppet opp og bare sto midt ute på gata.

"Yes, just...wait." Sa han og gikk litt unna meg. Han trykket på skjermen før han la mobilenn hardt mot øret. "No! I don't want anything whit you to do.." "You had your chance.." "When?" Var noe av det jeg hørte. "...moved on." "...Another girl." Var det siste jeg hørte før han la på. "Sorry, but you can't stay the night...I have something important to do!" Ropte han og løp bortover.

Jeg følte meg lammslått. Bare lot han meg bli igjen? Så da sto jeg alene på gata, jeg var ekstra redd for om noen ekle gutter skulle dukke opp igjen. Han bare lot meg bli igjen. 'Han lot deg bli igjen, han liker deg ikke...du er bare en lek for han.' Kom om og om igjen i hodet på meg. "Stop!" Ropte jeg små irritert og begynte med det eneste naturlige å gjøre. Banke meg selv hardt i hodet å håpe på at alt blir bedre. "Hey!" Sa noen og la en arm rundt meg bakfra. "Who are you! HELP! SOMEONE IS KIDNAPPING ME!!!!" Hylte jeg og sparket villt rundt meg mens panikken steg for hvert sekund og tok helt overhånd.

"Please dont hurt me!" Ropte jeg opp til flere ganger. "Hey, hey! It's me! Louis!" Sa Louis og moste meg inn i en klem. Jeg stoppet brått å sparke. "Sorry, I'm just scared..." Sa jeg sliten og la hodet ned på skuldern hans. "I understand...but why aren't you with Harry?" Spurte Louis rolig og så seg omkring. "I was suppose to sleep over, but he got a call and had to go...so he left me here." Sa jeg svakt og klemte Louis hardere inntil meg.

"What?! Who called him?" Sa Louis små irritert men holdt seg rolig. Det var så godt å ha Louis her, han var så betryggende og en god lytter. Og eksploderer ikke like fort som Harry. Jeg følte meg såret av Harry, han hadde bare dratt fra meg. "I don't know! He just left me! He didn't said bye! And he know that I can get kidnapped!" Ropte jeg og begynte å gråte over skuldern til Louis. "Shh..that isn't likely Harry..." Sa Louis og mumlet litt til seg selv. "You can sleep over with me, I don't have anything to do." Sa han beroligende. "Thank you."

Mumlet jeg svakt og følte en lettelse inni meg. "Can we go straight to your home? I don't need anything at home." Sa jeg og følte en lettelse når Louis tok hånden min og førte meg bortover.

Når vi kom fram til huset var det ikke mye annent å gjøre én å legge seg. Men jeg våknet av noen som hveste irritert. "Tiffany?! Did you left her alone for Tiffany?! Harry, i really hope that you have a good explination to tell her when you come back!" Hørte jeg den velkjente stemmen til Louis hvese ute i gangen. Snakket han med Harry? Jeg tenkte på navnet Tiffany. Det virket så kjent.

Jeg listet meg ut i gangen og så Louis riste irritert på hodet mens han la på. "Louis?" Spurte jeg svakt. Han snudde seg brått. "Oh, hey..." Sa ham og klødde seg usikkert i nakken. Jeg skulle til å si noe, men kom på hvem Tiffany er. Tiffany, den gamle kjæresten til Harry. "You talked with Harry?" Spurte jeg og så på Louis som sto ukomfortabel i mørket. "Yes." Sa Louis og så ned. "Is he whit Tiffany?!" Ropte jeg irritert og fikk lyst til å slå ned noen eller noe helst Tiffany eller Harry.

"Yes, but he's gonna explain when he are back!" Sa Louis og prøvde å komme nær meg for å gi meg en klem. "Come back! He can never give me an explination when he's back if I live!" Ropte jeg og følte tårene renne nedover kinnene mine i strie strømmer. "You can not tell him that I'm here, and where I going to move." Sa jeg etter at Louis satt på huk ved siden av meg og klemte meg inntil brystet hans. "I'm not." Sa han stille og jeg lukket øynene beroligene. "Thank you, you are best Lou." Hulket jeg før jeg smilte til han og stirret inn i de blå øynene hans. "No problem." Sa han før han hjalp meg opp i sengen før vi begge sovnet.
___________________________
Ohh! Det blir mye mer drama og flere personer kommer til å komme inn etter hvert, men mer om dem senere. Jeg vet at denne delen ikke ble så lang, men jeg skal ta det igjen veldig snart og det passet så bra å stoppe der. Vote og kommenter om du liker delen! Eller det er fritt valg, men hvis du vil!