Help me out...(norsk fanfiction)

20

Madelen's POV***
Louis var så omtenksom som gadd å skrive en sang til Tim. Men etter at Luke kysset meg har jeg ikke konsentrert meg særlig bra. Han er kjekk, men ikke morsom og omtenksom som Louis. Luke er...bryr seg bare om utsende. Han så meg og ville møte meg, ikke fordi han visste hvem jeg var. Og han er ikke morsom, snakker bare om strandhuset til foreldrene som Luke fikk og hvor bra han ser ut nåt han surfer. Ughh. Helt ærlig vil jeg aldri møte han igjen.

"I hate Luke." Sa jeg og så opp på Louis som begynnte å le. "I hate him to!" Sa han og gliste som en idiot. "The only thing he talks about is his beach house and how good he looks when he surf, that idiot. I never want to meet him agin." Sa jeg og Louis gliste større. "So we can hang out tomorrow?" Spurte Louis og jeg nikket ivrig, så ble han dønn alvorlig og stirret på meg. "Did he do something to you?" Spurte han alvorlig og tok meg på skulderen. "You should probably sit." Svarte jeg og dro han med meg til sofaen. Han så på meg med et bekymret blikk og jeg smilte prøvende. "He...he kissed me, but I said that I have been in a relationchip and are not ready for a new one." Sa jeg raskt, men Louis tok uheldigvis til seg alt. "What?! Did he kiss you?! When?!" Sa han hysterisk og strammet grepet om skulderen min.

"The first day we met." Svarte jeg lavt og ville ikke få Louis enda sintere. Han var som en gorilla, vill og gal. "Why haven't you said anything?" Spurte han og så nå ut som en trist hund. "Beacause I pushed him away and I haven't kissed him after that. And I handeled it." Sa jeg uten at det var en særlig god forklaring, men mer til å berolige Louis. Han nikket rolig og smilte. "Good...and I. I have to tell you something...I have wanted to tell you for a while now...and eh, I hope we still can be friends after this." Sa han og så ned i sofaen.

Det kan vel ikke være så forferdelig? "I promise Louis, it won't get between us." Sa jeg og klemte han før han startet å snakke. "I...I lo......I and Eleanour was never together. I used her so...so we, I actually can have you as friend." Sa han og jeg begynte å le som en tulling mens Louis så forvirret og bekymret på meg. "I used William!" Lo jeg og Louis smilte som en gærning. "We are the same, creepy, but true." Sa Louis og jeg nikket samtykkende. "And I bet that we would sit and eat ice cream and se romantic movies if our date just ditched us that way." Sa jeg og Louis lo. Jeg elsker å få Louis til å le. Det er som å oppnå nirvana, noe som jeg noen ganger lurer på om jeg har gjort når Louis er her.

"It's just crazy what we have done in a couple weeks." Sa Louis og så på veggen. "Yes, and this is so unbeliveble that we think the same things, and still friends." Sa jeg og han så bort på meg og nikket seg enig. "And when we talking about the theme...I wrote the song...about...I'm just tired of held this for my self. I wrote this song to you. It was about you and Luke. The first day you met I saw you on the street and on my part in this song i sing: "And then I see you on the street, in his arms, I get weak. My body fails I'm on my knees prayin'." That's the truth. I saw you on the street when you was in his arms, I was breaking." Sa han irritert og snudde seg vekk fra meg mens jeg satt der sjokkert. Likte Louis meg? Eller var han bare en overbeskyttene venn? Det er vel litt i overkant for overbeskyttene venn, det kan jeg vite helt sikkert.

"Louis I. I didn't know...I . Are you mad at me?" Sa jeg stille, like sjokkert. Nå pustet han tungt og jeg holdt han på skulderen. "No. Not at you. At least I can leave whitout that secret." Sa han og jeg følte meg mer skyldig for hvert ord han sa. "So you mean that you...like me? Like more than friends?" Spurte jeg og han snudde seg, rød i annsiktet. "Yes, ok? I like you more than friends for very long now. And I think it's better that you know it instead of that I have to go around with it. You should probably go. I'm so sorry I maked it all akward, I'm just a fool." Sa han og resite seg så jeg reiste meg opp også.

"No, Louis...It-It was just a shock to me. Everything is fine, w-we still..." Prøvde jeg men Louis så rimelig irritert ut. "Stop! I messed everything up, ok?! I'm just a fool and nothing can be fine! Don't try to make me happy." Sa han høyt, og jeg følte bare enda mer skyldfølelse. "I swear, Louis I-I..." Startet jeg men han avbrøt meg igjen. Jeg får visst aldri snakket ferdig. Han førte meg mot døren og jeg stoppet foran den og snudde meg. "Louis just..." Avbrutt igjen. "I can't relax or calm down! I'm not angry at you. Just go." Sa han og han åpnet døra. "Louis look at me at least!" Ropte jeg og dro i han så han så rett på meg. "We still friends! And I never thought you would say this so I was so-so confused and shocked, and-and everything happend so fast. I..." Gjett hva som skjedde. (Abrutt).

"Stop it." Sa Louis og jeg tidde. Han hadde røde øyne og annsiktet så ikke mindre rødt ut. Hvorfor kunne han ikke bare gi meg to sekunder til å si at jeg likte han tilbake? "I just." "No." "Please." "No, I said." "Give me five seconds!" Ropte jeg tilslutt og han dro meg ut bak dørterskelen og skulle til å lukke døra, men jeg stoppet den med foten min (noe som ikke var vondt i det hele tatt, merk serkasme). "Why won't you talk about it?" Spurte jeg og strøk han rolig på armen. "Beacause you just try to make me happy, and i don't want your lies and..." Startet han, men jeg trampet inn igjen og snudde meg mot han.

Det neste jeg gjorde var å lene meg mot han så leppene mine traff hans og han stivnet helt. Og ganske raskt tok hendene sakt rundt meg og jeg trakk meg unna. "Five seconds, and I could have told you this." Sa jeg og han smilte unnskyldene. "Told me what?" Spurte han og jeg så på han med et Seriøst? Blikk. "That I like you back. But who are a little dramaqueen?" Ertet jeg tilbake og han smilte. "I say it if I get a kiss." Sa han og jeg ristet på hodet. "I want to get a kiss." Sa jeg og han himlet med øynene og smilte, men lente likevel leppene sine mot mine.

Sommerfuglene i magen min prøvde å skjære opp magen min meg en blyant eller no, for de drepte meg nesten. Men hvem bryr seg når du kysser verdens kjekkeste, morsomste, perfekte gutt? Ikke meg hvertfall. Vi slapp kysset og jeg bare stirret inn i de blå øynene hans. "You know the date? I just wanted a exceause to kiss you." Sa jeg og han smilte. "You know what? I thought that I liked you." Sa Louis og smilet mitt forsvant. Likte han meg ikke lengere?

"I love you." Sa han og så glad har jeg aldri vært i mitt liv.
_______________________
Vel, kort kapittel, men mye skjedde. Noe jeg håper var bra😄 jeg vil bare si tusen hjertelig takk for alle som leser boken min! 1,74k! Det er også mange kommentarer som er snille, og sekv om jeg har skrevet det i kommentarfeltet så motiverer det meg mest av alt! Og så noen solformørkelsen i dag? 🌒🌑 bare 80% her i Oslo, men på svalbar var det 100%, så solformørkelsen i klassen og med briller da😄 -Kaya