Help me out...(norsk fanfiction)

21

Louis'POV***
Alt jeg kunne tenke på var Madelen. Jeg hadde aldri trodd at hun likte meg tilbake, men det skjedde. "Louis, you really scared me, I thought you really didn't liked me beacause I'm a bad kisser." Sa hun og lo litt på slutten. "You are." Sa jeg og hun stirret stygt på meg. "You are!" Sa hun og dyttet svakt til meg, men hun kunne ikke la være å smile. "I actually am." Lo jeg og hun lo med meg. Jeg elsker virkelig denne dagen. "Don't you think I know that?" Lo hun og jeg geipet til hun.

Vi smilte begge to som to store idioter, men det er vanskelig og la være for å si det sånn. Alt ble etterfulgt av en pinlig stillhet og jeg tok hånden til Madelen forsiktig i min. Er vi sammen nå? Som et kjærstepar? Eller bare venner? Jeg kunne ikke spørre om det, det blir jo litt kleint akuratt nå. Jeg venter heller og skjer hva som skjer. "I really like you...It's like...I loved you since we was on the date...or a sort of date." Sa hun og jeg måtte bare smile. "Are the song to me?" Spurte Madelen og satt seg godt til rette foran meg.

"It is." Sa jeg og nikket. "So the boys knows?" Spurte hun og jeg ristet på hodet. "I think Harry has a clue, but I haven't told them, you are the only one that knows it." Sa jeg og hun og hun smilte enda større enn ista. "I love the song. It's my favorite song from now." Sa hun og jeg kunne ikke la være å smile større en hun. Øynene hennes så ut som to diamanter stappet inn i et øyeple og satt inn hodet huns. Vent, set hørtes ikke fint ut. Æsj, Glem det.

"Want to go out..eh..or something?" Spurte jeg og og dro gjennom håret. "Yeah...sure." Sa hun og vi reiste oss og gikk raskt ut og solen traff annsiktet og jeg måtte myse for å se, men jeg brydde meg ikke særlig når jeg gikk hånd i hånd bortover med Madelen forbi alle slags hus og bygnigner. Det var en behaglig stillhet mellom oss, til å tenke gjennom alt som har skjedd. "Can we just sit down here? My shoes are so uncomfrotable." Sa Madelen og pekte på en benk litt inn lenger vekk under et tre med blomster. "Sure." Svarte jeg og vi gikk mot benken til vi nådde fram.

Det var godt med skygge under treet og Madelen tok av seg skoene og satt seg inntil meg. Vi holdt fortsatt hendene knyttet sammen mellom oss, og Madelen sitt hodet lente så vidt på skulderen min. Jeg kunne ikke dy meg, så jeg satt meg med kroppen vendt litt mot hennes så hun måtte ta hodet av skulderen min, og presset leppene mine mot hun. Det føltes perfekt. Vi begge kysset i takt mens vi hodt rundt hverandre. Ingen av oss hadde lyst til å slippe kysset, men en av oss kom til å gå tom for luft først så en av oss blir det.

Men så langt trengte jeg ikke å tenke, for da kom Luke. Selvoptatte Luke. "Babe, what are you doing?" Spurte Luke og dro hun fra meg. "Luke? I can explain!" Sa Madelen fortvilet og jeg følte meg brukt. Hadde Madelen brukt meg? "Madelen, what are you suppose to explain to him? You aren't together, so you can kiss me." Sa jeg og Madelen så fortvilet tilbake på meg igjen. Jeg reiste meg opp og sukket, jeg ble bare brukt.

"No, Louis I...." Startet Madelen, men Luke dro hun bak seg. "What are you talking about, dude? She's mine and you're never gonna toutch her agin, dude!" Sa han og dyttet meg ned på benken igjen. "Madelen, is that true?" Spurte jeg og følte at tårene presset på. "It wansn't..." Startet hun. "Do you use me? You said you loved me, I loved you and wrote you a song. And you just use me for him?" Sa heg irritert og dyttet meg forbi dem. "No, Louis! I love you, only you!" Ropte Madelen og løp etter meg.

Tårene hadde begynt å renne. Jeg vet at det kanskje bare hadde gått en halvtime sidne vi lot føleslene våres vises, men jeg ble brukt. Madelen kunne aldri forklare seg ut av dette. Luke hadde stukket av og nå var det bare meg og Madelen. "Louis! I swear to God, I didn't used you at all! I used him!" Sa hun gråtkvalt og dro i armen min. "Why did you used him?!" Ropte jeg og snudde meg mot Madelen som hadde tårer rennende nedover kinnene, et syn som knuste meg.

Mennesker så på oss og mange samlet seg for å se. "I used him for you. I loved you and I tryed to make you jeleaous. When you siad you loved me back I was getting scared for how I could break up with Luke, he don't know what I've done." Gråt hun og jeg snudde meg igjen. "Why should I belive you?" Spurte jeg og Madelen hikstet lavt. "You don't have to, you just have to know the reason for why I used him." Sa hun før hun sakte gikk vekk mens jeg gikk andre veien.

Dagen hadde staret perfekt, nå var den ødelagt.